Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

fadervår

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin pater noster, dei første orda i bøna

Tyding og bruk

i kristendomen: Herrens bøn
Døme
  • be Fadervår før ein legg seg for å sove

Faste uttrykk

  • kunne meir enn sitt fadervår
    vere uvanleg flink, ha greie på mykje
  • kunne som sitt fadervår
    kunne ut og inn

paternoster

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘far vår’

Tyding og bruk

  1. bøna Fadervår
  2. (perle i) rosenkrans

kunne som sitt fadervår

Tyding og bruk

kunne ut og inn;
Sjå: fadervår

kunne meir enn sitt fadervår

Tyding og bruk

vere uvanleg flink, ha greie på mykje;
Sjå: fadervår

vrangsøles, rangsøles

adverb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

i retning mot sola;
i omsnudd rekkjefølgje, baklengs;
mots. rettsøles
Døme
  • gå vrangsøles rundt husa;
  • be Fadervår vrangsøles

Herrens bøn

Tyding og bruk

bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
Fadervår;
Sjå: bøn

bøn, bønn

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bón, bǿn; samanheng med gresk phone ‘røyst’

Tyding og bruk

  1. det å be (1, 1) om noko;
    sterk oppmoding
    Døme
    • bere fram ei bøn;
    • ei bøn om hjelp;
    • det er inga bøn, ein må stå opp når vekkjarklokka ringjer
  2. påkalling av ei guddomleg makt anten ved hjelp av faste formular eller eigne ord
    Døme
    • sende ei stille bøn til Gud;
    • bøn og meditasjon;
    • falde hendene og be ei bøn om kvelden før ein sovnar
  3. Døme
    • sverje ei stygg bøn

Faste uttrykk

  • Herrens bøn
    bøn som Jesus, etter Det nye testamentet, lærte læresveinane å be;
    Fadervår