Avansert søk

3 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

ess 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk es; fra latin as, romersk myntenhet

Betydning og bruk

  1. spillkort med høyeste verdi;
    ener i kortspill
    Eksempel
    • hjerter ess;
    • ess er bedre enn konge;
    • få utdelt det siste esset i kortstokken
  2. flinkeste eller mest verdifulle person;
    Eksempel
    • essene i norsk fotball

Nynorskordboka 2 oppslagsord

ess 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom lågtysk es; frå latin as, romersk mynteining

Tyding og bruk

  1. spelkort med høgaste verdi;
    einar i kortspel
    Døme
    • ha tre ess på hand;
    • få utdelt spar ess;
    • ess er verdt 14 poeng
  2. flinkaste eller gjævaste person;
    Døme
    • hun var esset på laget

esse

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eldstad i smie (1;