Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Betydning og bruk

tåpelig gjerning;
Eksempel
  • unngjelde for sin dårskap;
  • ungdommens dårskap

forfengelighet

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å være forfengelig (2)
Eksempel
  • en satire over menneskelig forfengelighet og dårskap

dumskap

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å være dum;
Eksempel
  • han forsøker å beskytte seg mot sin egen dumskap

satire

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin egentlig ‘blandingsrett’, av satur ‘mett, full’

Betydning og bruk

  1. vittig spott, latterliggjøring
  2. diktverk som håner og latterliggjør menneskenes dårskap og laster

Nynorskordboka 5 oppslagsord

dårskap

substantiv hankjønn

Opphav

av dåre (1

Tyding og bruk

tåpeleg gjerning;
Døme
  • avsløre menneskeleg dårskap

idioti

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

Døme
  • det er idioti å gjere noko slikt

jål 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko uekte og tilgjort;
tøys og tull
Døme
  • det er berre dårskap og jål

dumskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å vere dum;
Døme
  • det var rein dumskap

dulram

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt dulremmi ‘dårskap’; av dul (1 og ram (4

Tyding og bruk

  1. som held på ein løyndom;
    som ikkje vil seie meininga si;
    løynsk
  2. gåtefull, løyndomsfull, uforklarleg
    Døme
    • dulramme ord