Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

diplomati

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk diplomatikk

Tyding og bruk

kunsten å føre forhandlingar med andre statar;
diplomatisk verksemd
Døme
- diplomatiet feila
etat som driv diplomati (1);
stab av diplomatar
Døme
- vere tilsett i diplomatiet;
- avisa siterer ei kjelde i diplomatiet
klok og smidig framgangsmåte
Døme
- bruke diplomati

diplomatisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld diplomati (1) og diplomatar
Døme
- diplomatiske særrettar;
- land som Noreg har diplomatisk samband med
som ter seg klokt og smidig og slik unngår å krenkje, provosere eller utløyse ein konflikt
Døme
- ein diplomatisk framgangsmåte
- brukt som adverb
  svare diplomatisk

Faste uttrykk

diplomatisk immunitet
rett som ein diplomat har til å stå utanfor lover og domsrett i eit land;
eksterritorialrett