Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

diftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk diphthongos ‘dobbeltlyd’

Tyding og bruk

samband av to vokalar i same staving;
motsett monoftong
Døme
  • dei norske diftongane ‘au’, ‘ei’ og ‘øy’

monoftongere

monoftongera

verb

Opphav

jamfør monoftong

Tyding og bruk

gå over frå diftong til monoftong

monoftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk monophthongos, ‘enkel’ og ‘lyd’; jamfør mono-

Tyding og bruk

vokal med ein kvalitet som ikkje glir frå éin vokallyd til ein annan i same staving;
motsett diftong

hiatus

substantiv hankjønn

Opphav

av latin hiare ‘gape’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: samanstøyt av to vokalar som ikkje lagar diftong
    Døme
    • hiatus har vi i ord som ‘globoid’, ‘koffein’
  2. i metrikk: samanstøyt av endevokalen i eit ord og første vokalen i neste ord
    Døme
    • vi har hiatus i ‘ta att’

diftongering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å diftongere;
overgang til diftong
Døme
  • diftongering av gamle lange vokalar

tvilyd, tviljod

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

triftong

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk tri- og phtongos ‘lyd’; jamfør tri-

Tyding og bruk

samband av tre vokalar i same stavinga;
; jamfør diftong og og monoftong

trema

substantiv inkjekjønn

Opphav

gresk ‘hol’

Tyding og bruk

diakritisk teikn i form av to prikkar over den siste av to vokalar som står saman, til å merkje ut at dei ikkje skal uttalast som diftong, til dømes i Aïda og Citroën

monoftongering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

overgang frå diftong til monoftong, til dømes når høyre blir til høre
Døme
  • svensk har meir monoftongering enn norsk

diftongisk

adjektiv

Tyding og bruk

(uttalt) som ein diftong
Døme
  • diftongisk uttale