Avansert søk

5 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk brits(ch)e, briske; beslektet med brett (2

Betydning og bruk

enkel (veggfast) benk av tre til å sove på;

karrig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk kar(i)ch

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • karrig jord
  2. dårlig, ugunstig
    Eksempel
    • leve under karrige forhold

briks

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk brits(ch)e, briske; beslektet med brett (2

Betydning og bruk

enkel (veggfast) benk av tre til å sove på;
Eksempel
  • en briks med en tynn madrass

Nynorskordboka 2 oppslagsord

brisk 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk brits(ch)e, briske; samanheng med brett (2

Tyding og bruk

(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie eller liknande)
Døme
  • han slengde seg ned på brisken

karrig

adjektiv

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk kar(i)ch

Tyding og bruk

  1. Døme
    • karrig jord
  2. dårleg, knapp
    Døme
    • leve under karrige tilhøve