Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

byste 2

bysta

verb

Opphav

norrønt byrsta ‘setje bust på’, byrstast ‘reise håra i sinne’; av bust

Faste uttrykk

  • byste seg
    vise teikn til sinne eller stridslyst

byste 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin bustum ‘gravminne’

Tyding og bruk

  1. bilethoggararbeid som syner eit menneskehovud med øvste delen av overkroppen (utan armar)
  2. bryst til ei kvinne

yve seg

Tyding og bruk

spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna, yvast (2, 1);
Sjå: yve

cup

substantiv hankjønn

Uttale

køpp

Opphav

frå engelsk; same opphav som kopp (1

Tyding og bruk

  1. konkurranse om pokal gjennom utslagsmetode eller poengsiger;
    i lagidrettar særleg til skilnad frå serie (2)
    Døme
    • vinne cupen
  2. den delen av ein bh som støttar eller omsluttar eit bryst;
    storleik på bh, målt rundt byste (1, 2)
    Døme
    • kva cup bruker du?

yve 1

yva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ýfa ‘ruske opp, eggje, utfordre’

Tyding og bruk

  1. spreie, spile ut, reise
    Døme
    • katten yver håra;
    • småfuglane sat og yvdesprikte med fjørene
    • vide seg ut
      • leiven yvde litt når han vart dynka
    • refleksivt:
      • håra yver seg opp;
      • havet yvde seg ut, måtte ha meir rom;
      • du må ikkje yve deg opp såleis
  2. stå ut, sprikje

Faste uttrykk

  • yve seg
    spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna, yvast (2

yvast 2

verb

Opphav

av yve (1

Tyding og bruk

  1. yve seg, reise fjøra, byste seg, gjere seg brei;
    òg: svelle opp
    Døme
    • yvast ut av varmen
  2. kokettere, halde det gåande
    Døme
    • ho yvdest med han eit bel
  3. dragast (med), narrast (med), terge opp
    Døme
    • yvast med oksen;
    • dei som er store, må aldri yvast med dei som er mindre

pidestall

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk av piede ‘fot’ og stallo ‘plass’

Tyding og bruk

  1. fotstykke, sokkel til statue, byste og liknande;
    i overført tyding: opphøgd plass, elfenbeinstårn
    Døme
    • kome ned frå pidestallen;
    • stå på ein pidestall
  2. høgt og smalt skap til porselen, sølvty og liknande

bystehaldar

substantiv hankjønn

Opphav

av byste (1

Tyding og bruk