Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

bresje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, opphavleg gammalhøgtysk; samanheng med brekke (2

Tyding og bruk

opning i forsvarsverk som ein fiende har skote, sprengt eller liknande
Døme
  • keisaren rei gjennom ein bresje i muren;
  • ein bulldosar slo ein bresje i jordvollen

Faste uttrykk

  • gå/stå i bresjen for
    kjempe for;
    verje
    • gå i bresjen for meir likestilling;
    • stå i bresjen for feiringa
  • slå ein bresje i
    i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare;
    (delvis) bryte ned
    • slå ein bresje i argumentasjonen

gå/stå i bresjen for

Tyding og bruk

kjempe for;
verje;
Sjå: bresje
Døme
  • gå i bresjen for meir likestilling;
  • stå i bresjen for feiringa

slå ein bresje i

Tyding og bruk

i overført tyding: gå til åtak på og gjere svakare;
(delvis) bryte ned;
Sjå: bresje
Døme
  • slå ein bresje i argumentasjonen