Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

blinklys

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. lyskaster, signallys eller lignende som lyser i blink
  2. på kjøretøy og lignende: retningsviser

retningsviser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. viser som angir retning, særlig om lysende viser eller blinklys som brukes for å varsle forandring av kjøreretningen til et kjøretøy;
    jamfør blinklys (2)
    Eksempel
    • blinke med retningsviseren
  2. i overført betydning: noe som viser hvilken vei utviklingen går
    Eksempel
    • trenge en retningsviser i livet