Avansert søk

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

besitte

verb

Uttale

besitˊte

Opphav

fra lavtysk opprinnelig ‘sitte på’

Betydning og bruk

sitte inne med;

eie, ha

Eksempel

hun besitter store kunnskaper;
han besitter de rette egenskaper til å være leder

atommakt

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

makt (2) eller stat som besitter atomvåpen

eiendomsbesitter

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som besitter eiendommer

Eksempel

bygdas største eiendomsbesitter