Avansert søk

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

balansere

verb

Uttale

balanseˊre; balangseˊre

Opphav

Betydning og bruk

holde, være i likevekt;
veie jevnt
Eksempel
- balansere en stang på fingeren;
- balansere på et gjerde;
- balansere en skålvekt
vise samsvar mellom debetsiden og kreditsiden i et regnskap
Eksempel
- få regnskapet til å balansere
brukt som adjektiv: saklig, nøktern, likevektig;
godt tilpasset
Eksempel
- en balansert person;
- en balansert framstilling av en sak;
- et balansert kosthold

line

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt lína, opprinnelig ‘noe som er laget av lin’

Betydning og bruk

tynt, sterkt tau
- - fangline
  - flaggline
utspent tau til å balansere på
Eksempel
- slakk line;
- danse på line
langt fiskesnøre med mange angler
- - fiskeline
  - flyteline

Faste uttrykk

løpe linen ut
fortsette så lenge det er mulig (uten tanke på følgene)

knivsegg, knivegg

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

egg (, 1) på knivblad

Faste uttrykk

balansere på en knivsegg
holde på med noe som svært lett kan mislykkes

balansekunstner

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

utøver innen balansekunst (2);
linedanser, ekvilibrist
Eksempel
- profesjonell balansekunstner
i overført betydning: person som evner å balansere motstridende aspekter
Eksempel
- statsministeren får testet sine evner som balansekunstner;
- komponisten er en dyktig balansekunstner

saldere

verb

Opphav

fra italiensk av saldo

Betydning og bruk

gjøre opp, balansere (et regnskap, en konto) slik at debet- og kreditsiden blir like store
Eksempel
- saldere en konto
betale restbeløpet av en regning, gjøre opp

balansegang

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

det å gå og balansere bortover en bom eller lignende
Eksempel
- balansegang på line
i overført betydning: forening, prioritering av ulike (motstridende) hensyn
Eksempel
- en vanskelig balansegang mellom ulike interesser