Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

appropriere

verb

Uttale

aproprieˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘egen, personlig’

Betydning og bruk

tilegne (1) seg, gjøre noe til sitt eget;
særlig i kunsthistorie: bruke elementer fra andres verk
Eksempel
  • maleriet ble appropriert av en annen kunstner
Artikkelside

appropriasjon

substantiv hankjønn

Uttale

apropriasjoˊn

Opphav

fra latin; av appropriere

Betydning og bruk

det å gjøre noen andres til sitt eget;
Eksempel
  • en forfatters appropriasjon av en historie fra virkeligheten

Faste uttrykk

  • kulturell appropriasjon
    det å ta noe fra en kultur og sette det inn i en annen;
    oftest brukt når personer som tilhører en kulturell majoritet, tar i bruk elementer fra en kulturell minoritet
Artikkelside

Nynorskordboka 2 oppslagsord

appropriere

appropriera

verb

Uttale

aproprireˊre

Opphav

av latin ad ‘til’ og proprius ‘eigen, personleg’

Tyding og bruk

eigne til seg, gjere til sitt eige;
særleg i kunsthistorie: bruke element frå verk av andre
Døme
  • måleriet vart appropriert av ein annan kunstnar
Artikkelside

appropriasjon

substantiv hankjønn

Uttale

apropriasjoˊn

Opphav

frå latin; av appropriere

Tyding og bruk

det å gjere noko som tilhøyrer andre, til sitt eige;
Døme
  • forfattarens appropriasjon av ei historie frå røynda

Faste uttrykk

  • kulturell appropriasjon
    det å ta noko frå ein kultur og setje det inn i ein anna;
    oftast brukt når personar som tilhøyrer ein kulturell majoritet, tek i bruk element frå ein kulturell minoritet
Artikkelside