Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 7 oppslagsord

patronymikon

substantiv intetkjønn

Opphav

fra gresk, av pater ‘far’ og onyma ‘navn’

Betydning og bruk

navn som er dannet av fornavnet til faren og ordet for ‘sønn’ eller ‘datter’, som i Haraldsson, Sverresdatter og Sjursdotter;
motsatt metronymikon
Artikkelside

patron 2

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, av pater ‘far’

Betydning og bruk

  2. om eldre utenlandske forhold: godseier, storbonde
Artikkelside

patrisier

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin , av pater ‘far’

Betydning og bruk

  1. medlem av overklassen i oldtidens Roma;
    motsatt plebeier
  2. medlem av gammel, fornem overklassefamilie (i en by)
Artikkelside

patriot

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘landsmann’; jamfør pater

Betydning og bruk

  1. person som er svært stolt av og lojal mot eget land
  2. glødende tilhenger av eget distrikt, egen idrettsklubb eller lignende
Artikkelside

landsfader, landsfar

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk Landesvater; av latin Pater Patriae

Betydning og bruk

statsoverhode som er eller vil være som en omsorgsfull far for undersåttene sine
Artikkelside

fadervår

substantiv intetkjønn

Opphav

etter latin pater noster, begynnelsesordene i bønnen

Betydning og bruk

i kristendommen: Herrens bønn
Eksempel
  • menigheten ba Fadervår til avslutning

Faste uttrykk

  • kunne mer enn sitt fadervår
    være uvanlig kunnskapsrik
  • kunne som sitt fadervår
    kunne ut og inn
Artikkelside

fader 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, samme opprinnelse som latin pater; jamfør far (1

Betydning og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Eksempel
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sønnen og Den hellige ånd
  2. i katolske land: prest eller munk
    Eksempel
    • fader Antonius
  3. Eksempel
    • faderen har kjøpt seg bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Eksempel
    • å, fader!
Artikkelside

Nynorskordboka 7 oppslagsord

patronymikon

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk, av pater ‘far’ og onyma ‘namn’

Tyding og bruk

namn som er danna av førenamnet til faren og ordet for ‘son’ eller ‘dotter’, som i Tryggvason, Sverresdatter og Pedersdotter;
motsett metronymikon
Artikkelside

patron 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av pater ‘far’

Tyding og bruk

  2. om eldre utanlandske forhold: godseigar, storbonde
Artikkelside

patrisiar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin , av pater ‘far’

Tyding og bruk

  1. medlem av overklassa i det gamle Roma;
    motsett plebeiar
  2. medlem av gammal, fornem overklassefamilie (i ein by)
Artikkelside

patriot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘landsmann’; jamfør pater

Tyding og bruk

  1. person som er svært stolt av og lojal mot eige land
  2. glødande tilhengjar av eige distrikt, eigen idrettsklubb eller liknande
Artikkelside

landsfader, landsfar

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk Landesvater; av latin Pater Patriae

Tyding og bruk

statsoverhovud som er eller vil vere som ein omsorgsfull far for undersåttane sine
Artikkelside

fadervår

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin pater noster, dei første orda i bøna

Tyding og bruk

i kristendomen: Herrens bøn
Døme
  • be Fadervår før ein legg seg for å sove

Faste uttrykk

  • kunne meir enn sitt fadervår
    vere uvanleg flink, ha greie på mykje
  • kunne som sitt fadervår
    kunne ut og inn
Artikkelside

fader

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt faðir, same opphav som latin pater; jamfør far (1

Tyding og bruk

  1. i religiøst språk: Gud
    Døme
    • Gud Fader;
    • Faderen, Sonen og Den heilage anden
  2. i katolske land: prest eller munk
  3. Døme
    • faderen har kjøpt bil
  4. brukt som kraftuttrykk: (dempa form av) fanden (2
    Døme
    • fader heller!
Artikkelside