Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
4 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

-er

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opprinnelig av latin -arius

Betydning og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som betegner yrke eller utøver;
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som betegner ting, redskap eller apparat;
    i ord som holder, spreder og viser
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggernavn;
    i ord som atener, europeer, kelter og tysker
  4. etterledd som lager substantiv av tallord;
    i ord som ener, tier og tolver
Artikkelside

vinner

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vinnari; av vinne (3

Betydning og bruk

  1. person som har vunnet, seiret, seierherre, ener
    Eksempel
    • førstepremievinner;
    • en klar vinner;
    • vinneren av stafetten;
    • vinnerne (i lotteriet) får beskjed
  2. i kortspill: kort som tar stikk
    Eksempel
    • sitte med en vinner
Artikkelside

ess 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk es; fra latin as, romersk myntenhet

Betydning og bruk

  1. spillkort med høyeste verdi;
    ener i kortspill
    Eksempel
    • hjerter ess;
    • ess er bedre enn konge;
    • få utdelt det siste esset i kortstokken
  2. flinkeste eller mest verdifulle person;
    Eksempel
    • essene i norsk fotball
Artikkelside

ener

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. siffer som står lengst til høyre i et flersifret tall;
    til forskjell fra tier og hundrer
  2. noe eller noen som har tallet, verdien eller nummer en (2 (for eksempel buss, konkurransedeltaker, felt på skyteskive, skolekarakter)
    Eksempel
    • få en ener i tysk
  3. fremragende, dyktig person
    Eksempel
    • hun er en ener
Artikkelside

Nynorskordboka 0 oppslagsord