Avansert søk

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

bevandret, bevandra

adjektiv

Uttale

bevanˊdret; bevanˊdra

Opphav

av foreldet bevandre, opphavelig ‘bereist’

Betydning og bruk

som har stor kunnskap om noe;

Eksempel

han er vel bevandret i moderne litteratur

Nynorskordboka 0 oppslagsord