Avansert søk

2 treff

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk; fra fransk (chien) terrier ‘(hund) som jager under jorda’

Betydning og bruk

liten eller mellomstor hund som før ble brukt til å jage rev, grevling og lignende ut av hullene

Nynorskordboka 1 oppslagsord

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk; frå fransk (chien) terrier av terre ‘jord’

Tyding og bruk

  1. liten eller mellomstor hund som før vart brukt til jakt (under jorda) på grevling og rev;
    rottehund
    • skotsk terrier
  2. i overført tyding:
    • sint som ein terrier