våg 1
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt vág; av vege (2Tyding og bruk
- vektstong (til dømes ein stokk, eit spett) som ein kan flytte noko opp eller ned med når ein bikkar henne over ein vågmat
Døme
- få opp den store steinen med ei våg
- (skål)vekt
- gammal vekteining for tyngre varer, oftast om lag 18 kilogram
Døme
- 1 våg = 36 pund