Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

utslag

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør slå (2

Tyding og bruk

  1. rørsle (til sida), svinging
    Døme
    • visaren gjer utslag;
    • hopparen hadde eit utslag etter nedslaget
  2. svinging, variasjon
    Døme
    • det har vore små utslag på børsen
  3. følgje, verknad
    Døme
    • patriotismen gjev seg mange utslag;
    • drapet var eit utslag av sjalusi
  4. Døme
    • få utslag i ansiktet

Faste uttrykk

  • gje seg utslag
    vise ein verknad
    • lønsauken gjev seg utslag i høgare priser
  • gjere utslaget
    vere avgjerande
    • det var innlegget hans som gjorde utslaget

positiv 4

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin positivus ‘sett, gjeven’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit positivt syn;
    • stille seg positiv til;
    • eit positivt svar;
    • vere smilande og positiv
  2. som er betre enn venta;
    Døme
    • dette resultatet var overraskande positivt
  3. rosande, oppmuntrande, byggjande
    Døme
    • denne forfattaren har fått mykje positiv kritikk;
    • støtte opp under positive tendensar
  4. som blir vurdert som røynleg, sann (1, 1), faktisk (1)
    Døme
    • positiv kunnskap
    • brukt som adverb: avgjort, heilt visst
      • eg veit det positivt;
      • det er positivt heilt feil
    • brukt som substantiv: noko som blir peika ut som sant eller korrekt
      • løgndetektoren gjev dessverre mange falske positivar
  5. som inneheld det ein har testa for, til dømes innan medisin og liknande
    Døme
    • graviditetstesten var positiv;
    • løgndetektoren gav positivt utslag
  6. i matematikk: som er større enn null;
    på plussida
    Døme
    • positive tal;
    • landet har for tida ein positiv handelsbalanse
  7. om elektrode: som straumen går ut frå

ytring 1

substantiv hokjønn

Opphav

av ytre (3

Tyding og bruk

  1. det å ytre noko
    Døme
    • ytring av glede
  2. noko som blir ytra;
    Døme
    • frimodige ytringar om riksstyret;
    • kome med politiske ytringar;
    • slå ned på hatefulle ytringar
  3. Døme
    • kapitalismen har ulike ytringar
  4. i språkvitskap: sjølvstendig setning eller sekvens av ord

stormannsgalskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vilje gje inntrykk av at ein har betre råd enn det ein i røynda har
    Døme
    • bilkjøpet var eit utslag av stormannsgalskap
  2. folkeleg nemning for megalomani

umerkande

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • umerkande utslag;
  • eit umerkande smil

ytre 3

ytra

verb

Opphav

av lågtysk uteren; samanheng med ut og ytre (2

Tyding og bruk

nemne, seie, uttale
Døme
  • han ytra litt om det;
  • ytre tvil om noko;
  • kvifor har du ikkje ytra frampå før?

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
    • vise seg;
      gje seg utslag
      • misunninga hans ytra seg på ymse vis

blåse 2

blåsa

verb

Opphav

norrønt blása

Tyding og bruk

  1. om luft: vere i strøymande rørsle
    Døme
    • det blæs i fjellet;
    • nordavinden bles gjennom byen
  2. om vind: få noko til å velte eller til å fare gjennom lufta
    Døme
    • eit vindkast som bles trea over ende;
    • stormen blæs sand og jord over vegen
  3. bli ført av vinden eller ein annan luftstraum
    Døme
    • hatten bles på sjøen
  4. puste ut gjennom munn eller nasebore;
    ande tungt;
    Døme
    • oksen frøste og bles;
    • blåse røyk gjennom nasen;
    • ho berre blæs av alle rykta
  5. få fram tonar eller lydsignal ved å puste luft i musikkinstrument eller anna innretning
    Døme
    • blåse på horn;
    • domaren bles i fløyta;
    • blåse til avmarsj
  6. lage noko ved å la luftstraum forme ein flytande masse
    Døme
    • blåse såpebobler;
    • blåse glas
  7. sende ut luftstraum med ymse reiskapar
    Døme
    • blåse håret tørt med fønar

Faste uttrykk

  • blåse av
    i idrett: avslutte ein kamp ved å blåse stoppsignal i fløyte
    • domaren bles av kampen
  • blåse i
    ikkje bry seg om
    • eg blæs i kva folk meiner
  • blåse liv i
    få i gang att
    • saka bles liv i gamle politiske motsetnader
  • blåse opp
    • ta til å blåse;
      blåse stadig kraftigare
      • blåse opp til storm
    • få til å auke i storleik ved å blåse inn luft eller annan gass
      • blåse opp ein ballong
    • forstørre
      • blåse opp eit bilete
    • gjere større eller viktigare enn fortent;
      overdrive
      • blåse opp dramatiske enkelthendingar
  • blåse raudt
    blåse i alkometer og få positivt utslag
    • han bles raudt og vart fråteken førarkortet
  • blåse seg opp
    øse seg opp
    • folk som blæs seg opp over politisk satire
  • blåse støvet av
    i overført tyding: ta opp att;
    aktualisere
    • blåse støvet av lyntogvisjonane
  • blåse ut
    sløkkje flamme (på lys) ved å blåse på henne
    • blåse ut lyset
  • kva veg vinden blæs
    korleis ei sak utviklar seg
    • det er ikkje godt å seie kva veg vinden blæs;
    • det spørst kva veg vinden blæs;
    • han såg kva veg vinden bles
  • vel blåst
    bra utført
    • stemnet er vel blåst;
    • vel blåst, alle saman!

verknad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt verknaðr; jamfør verke (1

Tyding og bruk

resultat av noko som har kraft til å endre;
Døme
  • årsak og verknad;
  • eit ord med poetisk verknad;
  • med bindande verknad

gje seg utslag

Tyding og bruk

vise ein verknad;
Sjå: utslag
Døme
  • lønsauken gjev seg utslag i høgare priser

gjere utslaget

Tyding og bruk

vere avgjerande;
Sjå: utslag
Døme
  • det var innlegget hans som gjorde utslaget