Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut eller forlate
    Døme
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut;
    dør, port
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • bussen har utgang bak
  3. siste del eller rest av noko;
    slutt, ende
    Døme
    • innan utgangen av året
  4. resultat av hendingsforløp, prosess eller liknande;
    utfall, følgje
    Døme
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  5. punkt der eit signal blir sendt ut frå eit elektronisk apparat
    Døme
    • utgang for platespelar
  6. i bridge: avslutta serie med spel
  7. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt

utfall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. rask rørsle mot;
    plutseleg åtak (1)
    Døme
    • fektaren gjorde små utfall;
    • oksen gjorde eit utfall mot turgåarane
  2. i overført tyding: skarp kritikk
    Døme
    • kome med harde utfall mot styresmaktene
  3. resultat av noko;
    utgang, slutt
    Døme
    • utfallet av valet;
    • krisa fekk eit lykkeleg utfall
  4. i styrkjetrening: styrkeøving der ein set det eine beinet langt framfor det andre og bøyer seg ned slik at ein har rett vinkel i begge kne
  5. jamfør utfallsos

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slutte

Tyding og bruk

  1. det at noko held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt
  2. siste del;
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • gjere/få slutt på
    få til å stanse
    • gjere slutt på konflikten;
    • kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
  • ta slutt
    • vere over eller forbi;
      opphøyre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgon
    • gå tom
      • pengane tok slutt;
      • olja tek slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    heilt til det ikkje er meir (tid) att;
    heilt til endes
    • dei kjempa til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av eit forløp;
    til sist
    • til slutt var det ikkje meir pengar att

sorti

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk, av sortir ‘gå ut’

Tyding og bruk

bortgang eller utgang, særleg frå ei scene;
det å gå av frå ei stilling eller avslutte ein karriere;
avslutning
Døme
  • ein verknadsfull sorti;
  • ein trist sorti

mannleg

adjektiv

Opphav

norrønt mannligr

Tyding og bruk

som gjeld menn, som er mann (1);
jamfør kvinneleg
Døme
  • mannleg avkom;
  • mannleg lærar;
  • mannleg anatomi

Faste uttrykk

kvinneleg

adjektiv

Opphav

norrønt kvennsligr

Tyding og bruk

som er kvinne eller gjeld kvinner
Døme
  • kvinneleg arbeidar;
  • kvinnelege prestar;
  • kvinneleg eigenskap

Faste uttrykk

  • kvinneleg rim
    tostava rim;
    til skilnad frå mannleg rim
  • kvinneleg utgang
    tostava rim med trykklett sistestaving i ei verselinje;
    til skilnad frå mannleg utgang

heldig

adjektiv

Opphav

av dansk held ‘hell’

Tyding og bruk

  1. som har hell med seg
    Døme
    • eg var så heldig å vinne;
    • laget vann ein heldig siger
  2. Døme
    • saka fekk ein heldig utgang;
    • det var heldig at det gjekk slik;
    • han dukka opp i ein heldig augeblink;
    • eg trur ikkje det er heldig å gjere det på den måten

Faste uttrykk

  • ha ei heldig hand med
    ha ein god framgangsmåte med noko

tragikomedie

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk; frå latin tragi(co)-comoedia

Tyding og bruk

  1. skodespel som først artar seg som ein tragedie (1), men som får ein lykkeleg og komisk utgang
  2. hending med både komiske og tragiske innslag

mannleg utgang

Tyding og bruk

trykktung sluttstaving i ei verselinje;
til skilnad frå kvinneleg utgang;
Sjå: mannleg

kvinneleg utgang

Tyding og bruk

tostava rim med trykklett sistestaving i ei verselinje;
til skilnad frå mannleg utgang;
Sjå: kvinneleg