Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

underrette

underretta

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

melde frå, varsle, vitre, orientere, opplyse
Døme
  • underrette ein om noko;
  • halde seg underretta;
  • vere dårleg underretta

informere

informera

verb

Opphav

av latin informare ‘forme, lage, skildre’

Tyding og bruk

gje opplysning (om noko);
opplyse, underrette
Døme
  • informere om noko;
  • vere godt informert;
  • han vart informert om saka gjennom avisene
  • brukt som adjektiv
    • ein informert debatt

Faste uttrykk

  • informert samtykke
    samtykke frå pasient etter å ha fått informasjon om den helsehjelpa som blir tilbode

underretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underrette;
Døme
  • få underretning om noko;
  • til underretning: kontoret er stengt kl. 11–12