Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

tuba

substantiv hankjønn

Opphav

latin av tubus ‘røyr’; same opphav som tube

Tyding og bruk

stort messingblåseinstrument med djup tone

munnstykke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

del av blåseinstrument til å setje for munnen
Døme
- munnstykket på tubaen
røyrforma stykke til å røykje gjennom
Døme
- munnstykket på pipa
del til å setje på røyropninga til eit apparat
Døme
- munnstykket på vasslangen