Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
94 treff

Nynorskordboka 94 oppslagsord

trening

substantiv hokjønn

Opphav

av trene (2

Tyding og bruk

  1. aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken og farten
    Døme
    • fysisk trening;
    • bruke fritida til trening;
    • trening av hestane
  2. avtalt tid som er sett av til å trene saman med andre
    Døme
    • køyre ungane til trening
  3. Døme
    • mangle trening;
    • få trening i førstehjelp;
    • ho har trening i å halde føredrag

Faste uttrykk

  • leggje seg i trening
    byrje å trene
  • liggje i trening
    drive og trene (etter ein plan)
Artikkelside

tøye ut

Tyding og bruk

Sjå: tøye
  1. strekkje musklane (etter trening)
  2. gjere lengre
    Døme
    • tøye ut genseren
Artikkelside

tørrtrening, turrtrening

substantiv hokjønn

Opphav

av tørrtrene

Tyding og bruk

trening (1) eller øving som går føre seg utan det utstyret eller dei omgjevnadene som eigenleg høyrer til
Døme
  • dei skulle lære å symje og hadde tørrtrening på land;
  • han har lært teknikken gjennom tørrtrening
Artikkelside

tørrsymjing, tørrsvømming, turrsymjing, turrsvømming

substantiv hokjønn

Opphav

av tørrsymje

Tyding og bruk

trening på å symje utan å vere i vatn;
jamfør tørrtrening
Artikkelside

tøying

substantiv hokjønn

Opphav

av tøye (2

Tyding og bruk

  1. det å tøye (seg)
    Døme
    • mindre trening og tøying gjev stivare ledd
  2. i overført tyding: det å strekkje noko for langt
    Døme
    • tøying av regelverk
Artikkelside

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    dra, strekkje
    Døme
    • tøye musklane
  2. få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
    Døme
    • tøye midlane så langt råd er;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • vi får tøye tolmodet endå litt til
  3. tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
    Døme
    • tøye reglane;
    • tøye lova

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjere noko som går ut over det tillatne eller forventa
  • tøye seg
    1. gjere seg lang
      • han tøyer seg for å nå taket
    2. strekkje seg
      • tøye seg fram over bordet
    3. forsøke å oppnå;
      vere villig til noko
      • ha eit ideal å tøye seg etter;
      • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    1. strekkje musklane (etter trening)
    2. gjere lengre
Artikkelside

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg av lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  2. rette ut, stramme
    Døme
    • strekkje føtene;
    • strekkje laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • ho strekkjer opp handa
  3. spenne ut;
    leggje i linje
    Døme
    • strekkje ei snor til å grave etter;
    • dei strekte kablar
  4. særleg i militæret: irettesetje

Faste uttrykk

  • strekkje seg
    1. gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
    2. gjere eller bli lengre;
      tøye seg
      • tauet har strekt seg under påkjenninga
    3. breie seg
      • eigedomen strekkjer seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet
    4. vare (4
      • ein møteserie som strekte seg over fleire veker
  • strekkje ut
    1. tøye ut, til dømes etter trening
    2. om tid: vare lenge;
      trekkje ut
      • arbeidet har strekt ut i tid
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
Artikkelside

vand 1

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av venje

Tyding og bruk

  1. som er komen i vane med noko;
    Døme
    • vere vand til hardt arbeid;
    • dei er vande med mykje trening
  2. som har røynsle;
    Døme
    • vande fiskarar får arbeid;
    • bakaren kjevlar ut deigen med vande hender
  3. som hender ofte;
    som er alminneleg;
    Døme
    • finne sin vande plass;
    • arbeidet gjekk sin vande gang

Faste uttrykk

  • vere godt vand
    ha pleidd å leve under gode tilhøve;
    vere bortskjemd
    • dei er godt vande etter den lange ferien
Artikkelside

styrkjetrening, styrketrening

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trening (med vekter) som skal gje meir styrke til muskulaturen
Artikkelside

bøye 3

bøya

verb

Opphav

norrønt beygja; i tyding 4 samanheng med latin declinare og med same opphav som boge og bug

Tyding og bruk

  1. gje boge- eller vinkelform;
    gjere krokete;
    tvinge opp, ned eller til sides
    Døme
    • bøye jern;
    • bøye greinene til sides;
    • laget bøyer og tøyer etter trening;
    • han bøygde seg ned for å ta opp noko frå golvet;
    • gjestene bøygde seg i respekt framfor kista
  2. gjere mjuk (4);
    tvinge til å gje seg eller lyde
    Døme
    • bøye viljen
  3. gjere ein bøyg
    Døme
    • bøye av frå vegen;
    • bøye unna for eit slag
  4. i språkvitskap: bruke eller rekne opp dei grammatiske formene for eit ord; jamfør deklinere, komparere og konjugere
    Døme
    • bøye verbet i alle tidene

Faste uttrykk

  • bøye av
    vike for press
  • bøye kne for
    1. knele for
    2. vise seg underdanig eller vise respekt for
  • bøye seg
    gje etter, godta;
    audmjuke seg
  • bøye seg i støvet for
    syne audmjukskap, vørdnad eller liknande for
  • bøye under seg
    kue nokon
  • bøye unna
    vike unna for noko som er leitt eller vanskeleg
Artikkelside