Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
36 treff
Nynorskordboka
36
oppslagsord
tjuveri
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
det å stele
Døme
simpelt tjuveri blir mildare dømt enn grovt tjuveri
Artikkelside
stuld
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stuldr
;
av
stele
(
2
II)
Tyding og bruk
steling
,
tjuveri
Artikkelside
sporlaus
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje lèt spor etter seg
Døme
sporlaus ferdsel
;
eit sporlaust tjuveri
brukt som
adverb
:
bli sporlaust borte
;
han har vore sporlaust forsvunnen i tre veker
Artikkelside
skuldgitt
,
skyldgitt
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
klaga (for noko)
;
skuldgjeven
bruk
samsvarsbøying
framfor eit substantiv:
den skuldgitte mannen
;
skuldgitte kvinner
bruk ubøygd form etter eit
usjølvstendig verb
eg er skuldgitt
;
dei var skuldgitt for tjuveri
Artikkelside
skuldgjeven
,
skyldgjeven
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som påtalemakta mistenkjer for ei strafflagd gjerning
;
skuldgitt
Døme
den skuldgjevne er i slekt med han som er krenkt
;
dei var skuldgjevne for tjuveri
Artikkelside
urett
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
urimeleg handlemåte
;
urettferd
;
overgrep
Døme
hemne ein urett
;
lide urett
;
gjere urett mot nokon
;
eg er redd dei gjer ho urett
;
dei kjempar mot all uretten i verda
det å ta feil
;
mistak
,
mistyding
;
feilgrep
Døme
eg må finne meg i å ha urett iblant
Faste uttrykk
med urette
utan grunn
;
feilaktig
han er med urette mistenkt for tjuveri
Artikkelside
simpel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
simplex
‘einfelt’
Tyding og bruk
av låg kvalitet
;
med dårlege eigenskapar
;
tarveleg
(1)
;
sjofel
,
ufin
Døme
hotellet har eit simpelt preg
;
ein simpel fyr
brukt som
adverb
:
det var simpelt gjort
enkel, kvardagsleg, vanleg
Døme
det er mi simple plikt
Faste uttrykk
simpelt fleirtal
fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster
;
til skilnad frå
absolutt fleirtal
og
kvalifisert fleirtal
simpelt tjuveri
i jus: tjuveri utan skjerpande omstende
Artikkelside
huke
2
II
huka
verb
Vis bøying
Opphav
av
huk
(
1
I)
Tyding og bruk
lage
hukar
(
1
I)
;
ta seg fram i tverre svingar
Døme
vegen hukar seg fram etter lia
stikke eller hekte (hake, krok
eller liknande
) inn i ring eller anna opning
Døme
huke båtshaken i fortøyingsringen
gripe eller dra til seg med krok, hake
eller liknande
Døme
huke fisken opp i båten
;
huke til seg noko
få tak i
;
fakke, arrestere
Døme
bli huka for tjuveri
;
endeleg greidde eg å huke deg!
Faste uttrykk
huke seg fast
om ting: setje seg, hekte seg fast
om person: gripe tak for å halde seg fast
Artikkelside
grov
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
sett saman av store delar
eller
partiklar
;
storbygd, kraftig, tjukk, klumpete
;
til skilnad frå
fin
(9)
Døme
ein stor og grov kar
;
grovt tømmer
;
grov sand
;
grovt sandpapir
;
grovt brød
;
grove andletsdrag
;
grov hud
lite detaljert, unyansert, lite nøyen
Døme
få eit grovt overslag
;
vi gjorde berre ei grov måling
;
eg er i grove trekk samd med deg
brukt som adverb
hogge noko grovt til
;
grovt skissert
stor, alvorleg, brutal
Døme
eit grovt tjuveri
;
ta grov betaling
;
ha grovt med pengar
;
bli dømd for grov vald
brukt som adverb
lyge grovt
mørk, djup
Døme
han har ikkje særleg grov stemme
dryg, udanna, uhøfleg, rå
;
som er
på kanten
Døme
ho er grov i kjeften
;
fortelje ei grov historie
;
kome med grove skuldingar
;
vil du høyre ein grov vits?
Faste uttrykk
det grøvste
det viktigaste eller mest vesentlege
;
størsteparten
grov kam
kam med stort mellomrom mellom tennene
grov sjø
(sjø med) store bølgjer
Artikkelside
forsikre
forsikra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjere sikker’
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
seie
eller
hevde for visst
;
overtyde
;
garantere
Døme
forsikre nokon om at oppgåva er i trygge hender
;
eg kan forsikre deg at eg vil
teikne
forsikring
(3)
på
;
trygde
(3)
,
assurere
Døme
forsikre huset sitt
;
forsikre kunstverk mot skade og tjuveri
;
ho var heldigvis forsikra
Faste uttrykk
forsikre seg om
gjere seg viss på
forsikre seg om at døra er låst
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100