Nynorskordboka
sporlaus
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sporlaus | sporlaust | sporlause | sporlause |
Tyding og bruk
som ikkje lèt etter seg spor
Døme
- sporlaus ferdsel;
- eit sporlaust tjuveri
- brukt som adverb:
- bli sporlaust borte;
- han har vore sporlaust forsvunnen i tre veker