Avansert søk

70 treff

Nynorskordboka 70 oppslagsord

tilfeldig

adjektiv

Opphav

etter tysk zufällig; jamfør tilfelle

Tyding og bruk

  1. som hender ved eit tilfelle (2);
    som ikkje er fast eller regelbunden
    Døme
    • få seg eit tilfeldig arbeid;
    • ein tilfeldig forbipasserande ringde politiet
  2. som går føre seg på måfå;
    planlaus, vilkårleg
    Døme
    • eit tilfeldig valt døme;
    • eit tilfeldig utval personar

gå sin skeive gang

Tyding og bruk

utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig;
Sjå: skeiv

skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Tyding og bruk

  1. som hallar til eine sida;
    ikkje rett;
    skakk, skrå
    Døme
    • ha skeiv rygg;
    • skeiv nase;
    • skeive hælar;
    • eit skeivt smil;
    • det skeive tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skeivt
  2. Døme
    • gje ei skeiv framstilling av noko;
    • gå på skeive
  3. som bryt med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Døme
    • ein møtestad for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjonar og miljø
    • brukt som substantiv:
      • mange har framleis negative haldningar til skeive

Faste uttrykk

  • gå sin skeive gang
    utvikle seg eller utarte tilfeldig og ofte uheldig
  • kome skeivt ut
    kome gale av stad
  • på skeive
    • på skakke;
      på skrå
      • kassene står på skeive
    • på ein uheldig og uynskt måte
      • alt går på skeive
  • sjå skeivt til
    sjå på med uvilje eller mistru
  • skeiv vinkel
    vinkel som ikkje er 90 grader

slumpe

slumpa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

gjere noko på slump
Døme
  • slumpe i veg;
  • slumpe på vekta

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att

slumpetreff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

tilfeldig og uventa hending eller samantreff;
jamfør treff (2)
Døme
  • ved eit slumpetreff kom ho med i laget

tilfeldigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som inntreffer tilfeldig (1), utan å vere planlagt eller regelbunde;
    Døme
    • eg trefte dei ved ei tilfeldigheit;
    • bli ramma av ein serie tilfeldigheiter
  2. det at noko hender tilfeldig
    Døme
    • det var berre tilfeldigheiter som gjorde at det ikkje gjekk gale

treffe

treffa

verb

Opphav

av tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

  1. kome i samband med;
    Døme
    • treffe nokon til lunsj;
    • treffe kvarandre i utlandet;
    • ho har eg ikkje treft før;
    • han er vanskeleg å treffe i kontortida
  2. finne målet;
    komme borti;
    Døme
    • treffe midt i blinken;
    • snøballen trefte glasruta;
    • soldaten var treft;
    • treffe bakken med eit plask
  3. gjere eit vellykka val eller ei vellykka handling;
    Døme
    • treffe med timinga;
    • treffe med investeringane
  4. vekkje kjensler
    Døme
    • historia trefte meg hardt;
    • kjenne seg treft av kritikken;
    • treffe nokon midt i hjartet
  5. gje ei slåande skildring av noko;
    jamfør treffande
    Døme
    • filmen trefte samtida godt;
    • kritikken treffer rett

Faste uttrykk

  • treffe på
    møte nokon tilfeldig;
    støyte på
    • treffe på ein gammal ven på flyplassen
  • treffe seg
    hende ved slump
    • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag

treffe på

Tyding og bruk

møte nokon tilfeldig;
støyte på;
Sjå: treffe
Døme
  • treffe på ein gammal ven på flyplassen

treff

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å treffe (2)
    Døme
    • ho skaut og det vart treff
  2. Døme
    • møtast ved eit merkeleg treff
  3. det å møtast, treffast;
    Døme
    • reise på treff
  4. i IT: eining med informasjon som stemmer overeins med eit søk (2, 3)
    Døme
    • få treff i databasen til sjukehuset;
    • arkivet gjev ingen treff på det aktuelle namnet

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste