Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
518
oppslagsord
tek
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
kortform av
teknikk
Tyding og bruk
i slang:
dugleik
,
tame
,
knep
Døme
få, ha, kunne teken (med, på noko)
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe (etter), fate, halde
Døme
ta boka
;
ta fatt i, på noko
;
ta av ei vare til nokon
–
halde av, reservere
kle
ta av, på (seg) trøya
;
ta av i kortspel
;
ta til våpen
;
ta ordet
;
ta av for vinden
–
live, gje livd
;
ta opp ei sak (til drøfting)
;
ta i eid
;
ta til nåde
;
ta til orde
;
ta til vitet
;
ta seg saman
;
ta feil
;
ta sjansen
;
ta tak i nokon
;
sinnet tok han
–
greip han
;
ta ei avgjerd
røre, kome nær, nå
;
kjennast, merkast, ha verknad (på), røyne (på)
Døme
ta i, på noko
;
ta seg på kneet, for panna
;
det gjer vondt å ta på der eg slo meg
;
for varmt å ta i, på
;
ta varsamt på nokon
;
ikkje ta i ei bok
–
ikkje lese ei (einaste) bok
;
flyet tek bakken
–
flyet landar
;
dei tok land lengst mot nord
–
nådde
;
bordet tok i veggen
;
høvelen tek dårleg
–
når dårleg ned i treet
;
dei nye skoa tek over rista
–
klemmer
;
sola, vinden tek godt
;
arbeidet tek på (kreftene)
–
røyner på
;
sjukdomen tok på han
;
det tek i knea
kalle til seg, velje
;
hente
(
2
II)
;
fange, få makt over, greie, vinne, erobre
;
krevje
;
bruke
;
nyte
Døme
ta nokon i lære
;
ta til ektefelle
;
ta til seg to foreldrelause
;
ta for pengane si skuld
–
gifte seg med
;
ta fisk på snøre
;
ta opp poteter
;
ta heim varer
;
ta pengar ut or banken
;
sitatet er teke frå Snorre
;
faen ta (deg)!
ta tjuven
;
ta til fange
;
ta ballen
;
pus ta han!
ta imot ballen, gjestene, helsinga
;
ta gull(medalje)
;
ta stikk
;
ta roret
;
ta over styret
;
ta makta
;
ta nokon med det gode
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
ta høg rente
;
ta 50 kr for turen
;
nokre verb tek dativ på tysk
;
ta trappa i eitt byks
;
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
ta seg til rette
;
ta lommeboka frå nokon
;
nabohuset tek (bort) sola
;
ta luven frå
–
sjå
luv
(
2
II)
;
ta hemn
;
ta att ei gåve
;
kvar skal ho ta pengar frå?
ta noko i arv, bruk
;
ta form
–
få, oppnå
;
ta seg i vare
;
ta varsel
;
ta mot til seg
;
ta lærdom av noko
;
ta post i barneskulen
;
båten tek sjøen lett
;
ta doktorgrad
;
ta kongsnamn
;
ta på si kappe
–
sjå
kappe
(1)
;
ta ansvaret, skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta plass
;
ta den grå dressen
;
ta tida til hjelp
;
ta eit bilete, ei avskrift
;
ta seg til noko
–
gjere
;
ta ein operasjon
–
bli operert
;
ta kjolen inn i livet
;
ta temperaturen, mål
–
lese av
;
ta tran
;
ta seg ein matbit
;
ta toget
i
idrett
:
ta ut (av) laget
ha
eller
tvinge seg til samlege med
han tok henne fleire gonger
straffe, banke opp
;
drepe
,
likvidere
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
ta ein angjevar
;
ta grisen i morgon
;
ta knekken på
romme
,
forbruke
;
vare
(
4
IV)
Døme
spannet tek to liter
;
det tok lang tid
skjøne
,
lære
(
3
III)
,
oppfatte
;
halde (for), rekne (for)
;
bli påverka av
Døme
ho tok forklaringa raskt
;
ho tok det bra, med fatning
;
ta det tungt, lett
;
ta noko på alvor
;
ta seg noko ad notam
;
ta noko bokstavleg
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
ta koking
;
ta eld
–
fate eld
;
ta tukt
;
ta skade
;
ta ende
refleksivt
:
hoppa tok seg
gå i ei viss lei
;
flytte
;
hente
(
2
II)
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
ta seg ein tur
;
ta fram koppane
;
ta inn hagebenken
;
ta båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
flyet tek av
–
etter eng.: lettar
gjere
,
utføre
(
2
II)
;
byrje
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
med
preposisjon
:
det tok til å mørkne
;
ta på med femte året
Faste uttrykk
ta att
nå att
ta att
òg: gjere motstand
ta eit tak
refse (nokon)
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med (nokon)
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta kalv
bli drektig
ta lett på
ikkje la gå inn på seg
ta med seg
føre med seg, røyne og minnast
ta på ordet
(uventa) gjere det (nokon) seier, slå til på tilbod
ta på senga
overraske (nokon)
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
ta seg til
(byrje å) gjere (noko) (som fast verksemd)
ta seg ut
(etter eng.) drive seg til det ytste
ta seg
bli drektig
ta til takke med
måtte vere nøgd med
ta til
byrje
Artikkelside
egoistisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som først og fremst tek omsyn til seg sjølv (eller vitnar om ei slik tilbøyelegheit)
;
sjølvkjær
,
sjølvoppteken
Døme
ikkje ver så egoistisk!
ei egoistisk innstilling
brukt som
adverb
:
handle egoistisk
Artikkelside
ta pulsen på
Tyding og bruk
Sjå:
puls
kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
Døme
legen tok pulsen på pasienten
undersøkje kva som verkeleg går føre seg
Døme
filmen tek pulsen på samtida
Artikkelside
avspasering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å ta fri frå jobben som kompensasjon for overtidsarbeid
Døme
eg tek avspasering på fredag
Artikkelside
punkt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
punktr
;
same opphav som
punktum
Tyding og bruk
lite, rundt merke
;
prikk
(
1
I)
Døme
eit punkt etter ein note
;
stjernene stod som lysande punkt på himmelen
stad utan utstrekning
Døme
to linjer kryssar kvarandre i eit punkt
som etterledd i ord som
brennpunkt
skjeringspunkt
avgrensa område
;
stad
(
1
I
, 1)
,
plass
(4)
,
plett
(
1
I
, 3)
Døme
det vestlegaste punktet i Noreg
som etterledd i ord som
utsiktspunkt
steg i rørsle, prosess, utvikling
eller liknande
;
stadium
Døme
kome til eit visst punkt
som etterledd i ord som
endepunkt
frysepunkt
nullpunkt
side av sak
;
del
(2)
,
avsnitt
(1)
,
post
(
3
III
, 1)
Døme
eg har eit framlegg i tre punkt
;
på det punktet tek du feil
;
vi får drøfte saka punkt for punkt
typografisk måleining
Døme
åtte punkts skrift
;
eit punkt er 0,37549 mm eller 1/12 cicero
Faste uttrykk
det springande punktet
kjernen i ei sak
;
det avgjerande
kritisk punkt
stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
svært viktig eller avgjernde del av noko
prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane
til punkt og prikke
heilt nøyaktig
;
til minste detalj
dei har følgt lova til punkt og prikke
ømt/sårt punkt
noko som er særleg sårbart hos ein person
;
noko som lett vekkjer irritasjon
eller liknande
Artikkelside
puls
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
pulsus
‘slag, støyt’
Tyding og bruk
rytmisk trykkauke i pulsåre i takt med hjarteslaga
;
hjarteslag i minuttet
;
pulsslag
Døme
ho har ein puls på 70 slag i minuttet
;
pulsen hans var høg under treninga
;
den skadde har svak puls
kortvarig, brå endring i elektrisk spenning
;
kortvarig partikkel-
eller
lysstråle
regelbunden rytme,
til dømes
i musikk
Faste uttrykk
kjenne nokon på pulsen
finne ut kva ein person verkeleg vil eller meiner
ta pulsen på
kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
legen tok pulsen på pasienten
undersøkje kva som verkeleg går føre seg
filmen tek pulsen på samtida
ta pulsen
kjenne på pulsåre og telje hjarteslaga ei viss tid
Artikkelside
dagsreise
,
dagsreis
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
reise
eller
strekning som tek éin dag
Artikkelside
revolusjonær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som tek sikte på
revolusjon
(1)
;
opprørsk
(1)
Døme
revolusjonære idear
;
revolusjonære tankar
som innleier ei ny retning
;
banebrytande
,
epokegjerande
Døme
ei revolusjonær oppfinning
Artikkelside
fleire
determinativ
kvantor
Opphav
norrønt
fleiri
,
komparativ
av
mang ein
og
mange
;
jamfør
superlativ
flest
Tyding og bruk
meir enn éin
;
mange, ein heil del
;
nokre
Døme
spørsmålet har fleire sider
;
kunne fleire språk
;
hende fleire gonger
;
i fleire år
;
fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal
;
meir talrik
Døme
fleire kvinner enn menn
;
fleire bøker enn eg har råd til
;
dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg
;
enda nokre
;
enda meir
Døme
fleire enn eg
;
få fleire ark!
brukt som
substantiv
somme klappa og fleire jubla
;
stadig fleire meiner dette
;
fleire og fleire tek ny utdanning
Faste uttrykk
med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn
;
forkorta
ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 52
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100