Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
166 treff

Nynorskordboka 166 oppslagsord

strid 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stríð

Tyding og bruk

  1. Døme
    • dra i strid;
    • falle i strid
  2. usemje, konflikt
    Døme
    • yppe til strid
  3. hard styrkeprøve;
    Døme
    • bli merkt av livsens strid
  4. hardt strev;
    jamfør stri (1
    Døme
    • det vart ein strid for å bli ferdig i rett tid;
    • eg hadde mykje strid med det
  5. mangel på samhøve;
    Døme
    • vedtaket står i strid med mønsterplanen;
    • handle stikk i strid med avtala

Faste uttrykk

  • stridens eple
    det striden handlar om
Artikkelside

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Tyding og bruk

  1. om hår, gras eller liknande: som står rett opp eller ut;
    strittande
    Døme
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vêr eller straum i vatn: hard, sterk
    Døme
    • ein kald og stri vind
    • brukt som adverb:
      • elva gjekk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, ubøyeleg (2)
    Døme
    • ei stri og hard kvinne
    • brukt som adverb:
      • ho stod stritt på sitt
  4. som leitar mykje på;
    svært slitsam;
    Døme
    • ein stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Døme
    • eit stritt krav;
    • ein stri pris

Faste uttrykk

  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar
Artikkelside

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    Døme
    • ha mykje å stri med;
    • dei strei og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko
  2. kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • stri mot overmakta;
    • ho strei med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridande
    Døme
    • dei har stride for fedrelandet
  4. jamfør stridast
    Døme
    • dei strei om småting
  5. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova;
    • dette strei mot vanleg folkeskikk

Faste uttrykk

  • stri imot
    • kjempe imot (nokon)
    • prøve å stå imot (noko)
Artikkelside

stridig

adjektiv

Opphav

av stri (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere hard og stridig
  2. brukt som etterledd i samansetningar: i strid med

Faste uttrykk

  • gjere nokon rangen stridig
    konkurrere om førsteplassen;
    måle seg med nokon;
    utkonkurrere
    • ingen kan gjere han rangen stridig
Artikkelside

rettsstridig

adjektiv

Tyding og bruk

i strid med lov og rett;
Artikkelside

sigersæl

adjektiv

Opphav

norrønt sigrsæll

Tyding og bruk

som (ofte) vinn i strid, konkurranse eller liknande;
Artikkelside

sigerrik

adjektiv

Tyding og bruk

som (ofte) vinn i strid, tevling eller liknande;
som har vunne siger
Døme
  • gå sigerrik ut av tevlinga;
  • eit sigerrikt krosstog
Artikkelside

trefning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av treffe

Tyding og bruk

samanstøyt eller mindre strid mellom stridande
Døme
  • fleire soldatar vart skadde i trefninga
Artikkelside

stammefeide

substantiv hankjønn

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. feide (1, 2) eller strid mellom ulike folkegrupper eller stammer (1
    Døme
    • ein blodig stammefeide mellom dei to folkegruppene
  2. usemje mellom ulike grupper eller ulike deler av ei gruppe
    Døme
    • vi må få slutt på stammefeidane i partiet
Artikkelside

stabeis

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sjølvrådig og strid person, oftast mann
Døme
  • ha ein stabeis til mann
Artikkelside
Side 1 av 17