Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
35 treff
Nynorskordboka
35
oppslagsord
stoppar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som stoppar noko
;
bom
(
1
I
, 1)
,
stengsel
(1)
;
jamfør
dørstoppar
i ballspel:
forsvarsspelar
;
jamfør
midtstoppar
Døme
spele stoppar
Faste uttrykk
setje ein stoppar for
hindre eller stogge
Artikkelside
stoppe
2
II
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoppa
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
fylle ei opning eller eit holrom med noko
;
dytte
(
2
II)
,
stappe
(
2
II
, 1)
Døme
stoppe pipa
fylle med
stopp
(
1
I)
Døme
stoppe møblar
brukt som adjektiv:
ein stoppa lenestol
reparere med nål og tråd
;
bøte
(1)
Døme
stoppe strømper
Faste uttrykk
stoppe ut
fylle skinnet til eit daudt dyr med stopp slik at det held den naturlege fasongen sin
;
preparere
(2)
stoppe ut fuglar og dyr
Artikkelside
stoppe
3
III
stoppa
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
slutte å røre seg
;
halde opp, stå still
;
stanse
(
2
II
, 1)
,
stogge
(1)
Døme
bussen stoppa med eit rykk
;
utbygginga har stoppa opp
få til å slutte
;
stanse
(
2
II
, 2)
,
stogge
(2)
Døme
stopp tjuven!
kan du stoppe bilen her?
Faste uttrykk
stoppe munnen på
få til å teie
Artikkelside
stopp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
materiale til å
stoppe
(
2
II)
med
Døme
vi treng ny stopp til lenestolen
Artikkelside
stopp
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
stoppe
(
3
III
, 1)
;
stans
,
stogg
,
opphald
(4)
Døme
dei arbeidde utan stopp
som etterledd i ord som
bråstopp
motorstopp
prisstopp
det at noko er slutt
Døme
det er stopp i utbygginga i området
stoppestad
Døme
vi skal av på neste stopp
;
neste stopp: Namsos
som etterledd i ord som
busstopp
endestopp
Faste uttrykk
seie stopp
seie frå at ein ikkje vil meir
;
protestere
med dette får vi seie stopp
Artikkelside
tak
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þak
Tyding og bruk
øvste del av ein bygning som tener som avslutning ovantil og til vern mot vêret
;
toke
(
1
I)
Døme
leggje skifer på taket
;
kråka sit på taket
som etterledd i ord som
pulttak
saltak
skifertak
torvtak
øvste, dekkjande del av eit rom
;
himling
(
2
II)
Døme
han nådde mest opp i taket
i
overført tyding
: avgrensing, øvre grense
Døme
setje tak på løyvingane
som etterledd i ord som
kostnadstak
rentetak
Faste uttrykk
gå i taket
stige sterkt
prisane gjekk i taket
la ei sterk kjensle (særleg sinne) få brått utløp
;
eksplodere
(2)
ho gjekk i taket da saka vart kjend
;
han gjekk i taket av glede
ha tak over hovudet
ha husrom
hoppe i taket
la glede eller liknande kjensle brått få utløp
han kunne ha hoppa i taket av lykke
hælane i taket
full fest
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
lågt under taket
med liten avstand frå golv til tak
lite vidsyn, liten toleranse
det var ikkje lågt under taket i avisredaksjonen
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
stange i taket
møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling
eller liknande
marknaden stangar i taket
under tak
om bygning: med ferdig bygd tak
hallen skal vere under tak før sommaren
inn i ein bygning
;
i hus
dei fekk kornet under tak
i same bustad eller heim
dei lever under tak med besteforeldra
Artikkelside
streik
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
streike
Tyding og bruk
det at arbeidstakarar kollektivt stoppar å arbeide, særleg for å få gjennom krav om løn, arbeidstilhøve
eller liknande
Døme
gå til streik for betre pensjon
;
ein ulovleg streik
;
flypersonellet er i streik
som etterledd i ord som
generalstreik
punktstreik
sympatistreik
det å nekte å gjere noko særskilt, brukt som pressmiddel eller protest
som etterledd i ord som
skattestreik
sveltestreik
Artikkelside
kraftig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
full av kraft
;
sterk
(1)
Døme
ein kraftig kar
;
ein kraftig motor
med stor styrke
;
hard
Døme
eit kraftig slag i hovudet
;
jordskjelvet vart etterfølgt av eit enda kraftigare skjelv
;
den kraftigaste stormen i manns minne
verknadsfull
Døme
setje ein kraftig stoppar for noko
styrkjande
;
næringsrik
Døme
god og kraftig mat
brukt som adverb:
ofseleg
,
høglydt
;
mykje
(
1
I)
Døme
protestere kraftig
;
prisane går kraftig opp
Artikkelside
diskurs
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
latin
discurrere
‘å springe att og fram’
Tyding og bruk
samtale, drøfting
Døme
i den offentlege diskursen
;
han hadde ein filologisk diskurs med ein elev
i språkvitskap: språkleg eining som er større enn ei setning
samanhengande rekkje med utsegner, idéar, definisjonar
og liknande
innanfor eit bestemt område
Døme
fri og open teologisk diskurs
;
den rasjonelle diskursen stoppar her
Artikkelside
somletog
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tog som stoppar på alle stasjonane og bruker lang tid
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100