Avansert søk

19 treff

Nynorskordboka 19 oppslagsord

stole

stola

verb

Opphav

av stol eigenleg ‘stø seg’

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • stole på
    lite på;
    setje si lit til
    • eg stolte på at dei kom som lova

stele 2

stela

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stela

Tyding og bruk

  1. ta noko som høyrer andre til;
    Døme
    • stele ein bil;
    • han stel varer i butikken;
    • ho stal ein idé frå han
  2. leggje beslag på;
    ta
    Døme
    • tillitsverva stel mykje tid;
    • dei store vindauga stel mykje varme om vinteren
  3. lure (seg til)
    Døme
    • stele eit kyss;
    • ho stel seg til å ta eit bilete av han;
    • han har stole seg ut ei bakdør
    • brukt som adjektiv:
      • stolne augekast

lite 2

lita

verb

Opphav

norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1

Faste uttrykk

  • lite på
    vere viss på;
    tru fullt og fast på;
    stole på
    • lite på nokon;
    • du kan lite på at det er sant;
    • ho er ikkje å lite på

tilfelle

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tilfelli

Tyding og bruk

  1. situasjon eller tilhøve som oppstår eller kan tenkjast å oppstå;
    Døme
    • eit tenkt tilfelle;
    • i slike tilfelle er det godt å ha vener;
    • det finst tilfelle i livet da ein berre har seg sjølv å stole på;
    • det motsette synte seg å vere tilfellet;
    • i tilfelle brann
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff;
    tilfeldigheit
    Døme
    • ho oppdaga brannen ved eit reint tilfelle
  3. (einskild) førekomst;
    Døme
    • eit konkret tilfelle;
    • eitt tilfelle av tusen;
    • eit tilfelle av tuberkulose;
    • tilfellet Kings Bay

Faste uttrykk

  • i alle tilfelle
    under alle omstende;
    i alle fall, i alle høve;
    uansett (2)

svale 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt svala

Tyding og bruk

Faste uttrykk

  • ei svale gjer ingen sommar
    eitt teikn åleine er ikkje nok til at ein kan stole på at ei utvikling går i positiv retning

sikker

adjektiv

Opphav

av latin securus ‘sutlaus’

Tyding og bruk

  1. som ikkje fører med seg fare eller risiko;
    ufarleg, trygg
    Døme
    • isen er sikker;
    • byggje betre og sikrare vegar;
    • her er det sikkert for flaum;
    • ha ei sikker stilling
  2. til å stole på;
    Døme
    • det er viktig å få rask og sikker hjelp;
    • eit sikkert middel mot forkjøling;
    • sikre teikn og varsel;
    • dra sikre slutningar;
    • sikkert og visst
  3. brukt som adverb: etter alt å døme;
    Døme
    • ho er sikkert komen
  4. som ikkje er i tvil;
    urikkeleg, overtydd
    Døme
    • ha sikker tru på noko;
    • han er sikker på at alle kjem;
    • dei var sikre på at barna var heime
  5. som ikkje er ustø eller vaklande;
    stø
    Døme
    • vere sikker på handa
    • brukt som adverb:
      • skyte sikkert

Faste uttrykk

  • sikker som banken
    helt sikker
  • sikkert som amen i kyrkja
    heilt sikkert, heilt sant
    • dei kjem for seint, det er like sikkert som amen i kyrkja
  • sikre papir
    verdipapir med liten risiko
  • vere på den sikre sida
    halde seg trygg;
    ha teke åtgjerder
  • vere sikker i si sak
    vere trygg på at ein har rett

lit 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt hlít ‘det ein kan greie seg med’; jamfør lite (2

Tyding og bruk

det å lite på noko eller nokon;

Faste uttrykk

  • feste lit til
    stole på
    • dei festa lit til forklaringa
  • setje si lit til
    stole på
    • han set si lit til rettsstellet

vêrgud, vergud

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

særleg i bunden form fleirtal: gud (1) eller anna makt som rår over vêret
Døme
  • vi får stole på vêrgudane;
  • vêrgudane var ikkje snille i dag;
  • om det finst ein vêrgud, håper vi han kjem med snø

ei svale gjer ingen sommar

Tyding og bruk

eitt teikn åleine er ikkje nok til at ein kan stole på at ei utvikling går i positiv retning;
Sjå: svale

setje si lit til

Tyding og bruk

stole på;
Sjå: lit
Døme
  • han set si lit til rettsstellet