Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
63 treff

Nynorskordboka 63 oppslagsord

stav

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafr

Tyding og bruk

  1. kjepp eller stokk, brukt til stø når ein går;
    (liten) stokk til andre føremål, nytta i ein viss aktivitet eller som merke på rang
    Døme
    • gå med stavar
  2. Døme
    • setje ny rekord i stav
  3. loddrett stolpe av tre som er med på å bere taket i ein bygningskonstruksjon;
    jamfør stavkyrkje og stavverk
  4. sidefjøl i tretønne;
  5. heklemaske med form som ein stav (1)
  6. loddrett strek i ei rune (1, 1);
  7. sansecelle i netthinna som er særs var for lys;
  8. ting med smal, avlang form

Faste uttrykk

  • falle i stavar
    • om stavkjerald: gå sund
    • falle i tankar;
      bli forundra
Artikkelside

stave 1

stava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av stav

Tyding og bruk

  1. bruke stav;
    Døme
    • stave seg over golvet
  2. bruke skistavar for å kome seg framover;
    Døme
    • stave seg mot mål
  3. syne tydelege linjer eller striper
    Døme
    • det stavar i vatnet
Artikkelside

stave 2

stava

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stafa

Tyding og bruk

binde saman bokstavar til stavingar og ord;
nemne bokstav for bokstav i eit ord;
Døme
  • lære å stave;
  • stave seg gjennom eit brev;
  • stave namnet gale;
  • korleis stavar du ordet ‘kjensgjerning’?
Artikkelside

pigg 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt pík ‘pigg(stav)'

Tyding og bruk

  1. tynn, spiss gjenstand eller utvekst
    Døme
    • piggen på ein skistav;
    • piggsvinet har piggar
  2. spiss fjelltopp
  3. fremste eller bakarste rom i eit fartøy
  4. frisyre med kort hår som står rett opp

Faste uttrykk

  • piggane ut/ute
    ei aggressiv eller avvisande tilnærming;
    i forsvarsstilling
    • han har alltid piggane ute;
    • ho møtte dei med piggane ut
Artikkelside

stokk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stokkr

Tyding og bruk

  1. felt trestamme
    Døme
    • køyre stokkar til saga;
    • huset var tømra av svære stokkar
  3. Døme
    • gå med stokk
  4. brukt som etterledd i samansetningar: liten reiskap til å måle noko med
  5. (tjukk) stengel på visse planter
  6. langstrekt, rund malmførekomst
  7. samling av noko eller nokon

Faste uttrykk

  • gå over stokk og stein
    • gå gjennom ulendt terreng
      • løypa gjekk over stokk og stein
    • skje på ein uvyrden og slurvete måte;
      vere ute av kontroll
      • prosjektet har gått litt over stokk og stein
  • stiv som ein stokk
    svært stiv;
    urørleg;
    stiv som ein pinne
    • ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside

tryllestav

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stav brukt til å trylle (2) med;
stav brukt av tryllekunstnar
Artikkelside

stake seg

Tyding og bruk

Sjå: stake
  1. skuve seg framover med skistavar
    Døme
    • skiløparen staka seg inn på andreplass
  2. gå stivt, tungt og seint;
    stave eller stolpre seg fram med stav
    Døme
    • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng

Tyding og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller liknande;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Døme
    • det var flagg på alle stengene i bygda
  3. Døme
    • ho fekk laksen på stong
  4. brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel eller liknande
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
  • stong inn
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
  • stong ut
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål
Artikkelside

stakkar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stafkarl ‘tiggar’; opphavleg ‘kar som går med stav’

Tyding og bruk

  1. hjelpelaus person eller skapnad som det er synd i
    Døme
    • ein fattig stakkar;
    • stakkaren var livredd
  2. redd, veik og feig person
    Døme
    • ein klønete stakkar
  3. brukt i omtale eller tiltale for å vise medkjensle eller ømheit
    Døme
    • fekk du ikkje vere med, stakkar?
    • dei var heilt forkomne av svolt, stakkarane
Artikkelside

stake 2

staka

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt staka; av stake (1

Tyding og bruk

  1. merke veg, sti eller liknande med å setje opp stakar eller liknande
  2. opne ei trong passasje med ei bøyeleg stong, stålfjør eller liknande
    Døme
    • stake opp ei kloakkleidning
  3. skuve fram (med stake eller skistavar)
    Døme
    • stake ein elvebåt;
    • skiløparen staka oppover bakken

Faste uttrykk

  • stake ut/opp
    • setje opp stakar for å markere veg, sti eller liknande
    • bestemme kva ein skal gjere;
      planleggje
      • regjeringa har staka ut ein ny politisk kurs;
      • vi staka oss opp ei ny retning
  • stake seg
    • skuve seg framover med skistavar
      • skiløparen staka seg inn på andreplass
    • gå stivt, tungt og seint;
      stave eller stolpre seg fram med stav
      • det var så vidt han staka seg over golvet
Artikkelside