stav
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt stafrTyding og bruk
- (jamtjukk) kjepp, stokk, brukt til stø (2, merke på rang og liknande
Døme
- gå med, bruke stav
- som etterledd i til dømes
- bispestav
- primstav
- skistav
- tryllestav
- vandringsstav
- grunnstolpe i ein bygning
- sidefjøl i stavkjerald
- kant med særskild farge
- loddrett strek i ei rune (1, 1)
Døme
- setje ny rekord i stav
- samansett, stavforma maske (2 i hekling
Faste uttrykk
- falle i stavar(om kjerald) gå sund;
gløyme seg;
bli stum av beundring el. forundring