Avansert søk

401 treff

Nynorskordboka 401 oppslagsord

slag 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slag

Tyding og bruk

  1. (rask) rørsle med stor kraft med hand eller reiskap mot noko med stor kraft;
    det å slå (2, 1);
    Døme
    • slå harde slag med ei sleggje;
    • gje eit slag med knyttneven;
    • klokka slo tolv slag;
    • eit godt slag med racketen;
    • kvalen gjorde eit slag med sporden
  2. det at noko eller nokon blir ramma (hardt);
    (ufrivillig) kraftig støyt;
    dunk, dask
    Døme
    • falle og få eit slag i hovudet
  3. jamn dunking frå noko;
    rytmisk samandraging
    Døme
    • slaga i maskinen;
    • høyre slaga av bølgjene mot båtsida;
    • hjartet slår om lag 70 slag i minuttet
  4. lei hending som råkar brått og kraftig;
    ulykke
    Døme
    • å bli aleine er eit hardt slag;
    • det var eit slag for heile familien
  5. plutseleg sjukdomsanfall på grunn svikt i livsviktige organ, oftast hjerne og hjarte
    Døme
    • han har fått slag;
    • døy av slag
  6. væpna kamp mellom fiendtlege styrkar;
    militær trefning
    Døme
    • slaget på Stiklestad;
    • vinne eit slag;
    • slaget om byen
  7. krafttak for å oppnå noko eller vinne over noko eller nokon;
    konflikt eller motsetnad mellom stridande interesser
    Døme
    • slaget om sjåarane;
    • ho vann slaget om gullet;
    • opposisjonen tapte slaget
  8. einskild omgang av leik eller spel;
    Døme
    • eit slag krokket;
    • skal vi ta eit slag kort?
  9. ombretta kant på klede
    Døme
    • slaget på ei jakke
  10. laustsitjande overplagg utan ermar
  11. rørsle i rett linje etter kvar gang ein skiftar retning;
    Døme
    • båten tok eit slag opp mot vinden;
    • gjere eit slag bortover golvet
  12. råske eller væte på noko
    Døme
    • det har gått slag i handkleda
  13. Døme
    • sjå slag etter gaupe
  14. om båtar: overgang mellom side og botn;
  15. brukt om samansetningar om noko som ein slår mot;
    i ord som spikarslag

Faste uttrykk

  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • ha fritt slag
    ha full handlefridom
  • i slag
    i god form
    • han er verkeleg i slag i kveld;
    • eg kjenner meg ikkje i godt slag i dag
  • med eitt slag
    brått, plutseleg
  • mellom slaga
    mellom to periodar med høg aktivitet
    • deltakarane kvilte mellom slaga;
    • han tok ein matbit mellom slaga
  • på slaget
    nøyaktig på tida
    • han stod på døra på slaget tolv
  • slag i slag
    utan stogg imellom
  • slå eit slag for
    ta eit ekstra tak for;
    kjempe for
    • slå eit slag for miljøet

slag 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt slagr, tydinga truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

samling av ting med sams eigenskapar eller karakteristikk;
jamfør slags
Døme
  • varer av alle slag;
  • den einaste av sitt slag;
  • klede av beste slaget;
  • varer av alle slag;
  • han finn på alt slag

Faste uttrykk

  • anna slag
    andre greier;
    annleis
    • det var anna slag å fare på fiske enn dei hadde trudd
  • ikkje det slag
    ingenting
    • han gjorde ikkje det slag heile helga
  • kva for slag
    brukt som svar på noko uventa eller urimeleg
    • kva for slag? Vil du heim no?
  • mangt slag
    mange ting eller typar
    • han likte musikk av mangt slag;
    • det er mangt slag vi skulle ha gjort
  • seie begge slaga om
    fortelje både godt og vondt om nokon eller noko
  • sju slag
    sju typar kake (bakt til jul)
    • bake sju slag kvart år

slag 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tysk Schlag; same opphav som slag (1

Tyding og bruk

mindre hus, tilbygg

slage

slaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av slag (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • båten slagar innover
  2. gå i krokete linje;

tjørehjell, tjærehjell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: eit slag tjøreomn, laga som ein hjell over ei grop

tortilla

substantiv hankjønn

Uttale

tårtilˊja, tårtilˊla eller  tortilˊja, tortilˊla

Opphav

spansk diminutiv av torta ‘kake’

Tyding og bruk

  1. mjukt flatbrød laga av maismjøl eller kveitemjøl, opphavleg frå Mexico, gjerne ete samanrulla eller bretta med fyll av ulikt slag;
    lefse, lompe
    Døme
    • torillaar med salat, kylling og guacamole;
    • dei hadde tortilla til fredagstacoen
  2. tjukk omelett med poteter, opphavleg frå Spania

kakk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av kakke

Tyding og bruk

lett slag (med skarp lyd);
Døme
  • ein kakk med hamaren;
  • gje nokon ein kakk

straffe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ekstra spark, slag eller kast beint på mål som eit lag får tildelt når ein motspelar bryt visse reglar i eige straffefelt;
Døme
  • dømme straffe;
  • brenne ei straffe;
  • skåre på straffe

sisten

substantiv ubøyeleg

Opphav

substantivering av sist (1

Tyding og bruk

  1. den som blir sist i leik
    Døme
    • bli sisten
  2. barneleik der det gjeld å nå att ein deltakar og gje hen eit slag i det ein roper «sisten»
    Døme
    • gje nokon sisten

spesidalar

substantiv hankjønn

Opphav

av latin species ‘art, slag’, opphavleg dalar in specie ‘dalar i eitt myntstykke’ til skilnad frå dalar kurant ‘dalar i småmynt’

Tyding og bruk

dansk-norsk mynteining frå 1600-talet til 1874