Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
32 treff
Nynorskordboka
32
oppslagsord
skjule
,
skyle
2
II
skjula, skyla
verb
Vis bøying
Opphav
av
skjul
Tyding og bruk
dekkje, gøyme, løyne
Døme
skjule
noko under jakka
;
skjule
seg bak noko
dølje, halde løynd
Døme
skjule
det ein har i tankane
brukt som adjektiv:
ha skjulte krefter
Artikkelside
gøyme
2
II
gøyma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
geyma
;
av
gaum
opphavleg
‘gje akt på’
Tyding og bruk
plassere
eller
ha på ein trygg stad
;
ta vare på
Døme
han har gøymt unna litt pengar
;
desse papira er ikkje noko å gøyme på
;
ho gøymde orda i hjartet
dekke til
;
plassere på ein hemmeleg stad
;
skjule
(1)
Døme
vi må gøyme sjokoladen til laurdag
;
eg gøymer boka under puta
;
han gøymde andletet i hendene
;
kven gøymer seg bak maska?
vi må gøyme oss
Faste uttrykk
gøyme seg bak
bruke ein ting som påskot for å unngå noko
;
unnskylde seg med
ho gøymde seg bak teieplikta
;
du gøymer deg bak raske replikkar
Artikkelside
skuggeleggje
,
skuggelegge
skuggeleggja, skuggelegga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
lage
skugge
(
1
I
, 1)
for
Døme
høge bygg vil skuggeleggje gata
leggje
skugge
(
1
I
, 2)
på teikning eller måleri
Døme
ho skuggelegg teikninga av hunden
i overført tyding: dekkje over
;
skjule
;
tåkeleggje
(2)
Døme
dei har skuggelagd problema
Artikkelside
skugge
2
II
skugga
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gje skugge
;
skyggje
(
1
I
, 1)
Døme
skugge for sola
;
skugge med handa over auga
i overført tyding:
skjule
,
mørkleggje
(2)
Døme
diskusjonen skuggar for bodskapen
halde auge med i løynd
;
skyggje
(
1
I
, 3)
Døme
bli skugga av politiet
Artikkelside
staffasje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
staffieren
med fransk ending
;
jamfør
staffere
Tyding og bruk
pynt eller utfylling som skal gjere noko vakrare eller skjule noko
Døme
fri for staffasje
;
utsegnene hans er bare staffasje
dekorasjon i form av menneske, dyr, planter eller gjenstandar som er sett inn i landskapsmåleri for å gje det liv
;
dekorativ utsmykking
Artikkelside
skap
2
II
,
skåp
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
schap
Tyding og bruk
lite (lagrings)rom, møbel
eller liknande
(med hyller og dører)
Døme
det var rikeleg med
skap
på soveromma
;
gøyme ting i skuffer og
skap
som etterledd i
arkivskap
hjørneskap
kjøleskap
pengeskap
brukt som førsteledd i samansetningar om det å skjule noko
;
i ord som
skapdrikkar
og
skaphomse
Faste uttrykk
fortelje/seie/vite kvar skapet skal stå
vere den som tek avgjerder
konkurrentane fortel kvar skapet skal stå
;
sjefen har sagt kvar skapet skal stå
;
ho veit kvar skapet skal stå
kome ut av skapet
stå ope fram med noko som ein før har løynt
Artikkelside
leppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng med
labb
(
2
II)
og
lapp
(
1
I)
, opphavleg ‘noko som heng’
Tyding og bruk
kvar av dei to kjøtflikane som dekkjer munnopninga hos menneske og pattedyr
som etterledd i ord som
overleppe
underleppe
hudfald som minner om
leppe
(1)
som etterledd i ord som
kjønnsleppe
sårleppe
nedhengjande tunge
eller
flik
;
hos somme blomsterplanter: kvar av dei delane av krona som minner om ei
leppe
(1)
Faste uttrykk
bite seg i leppa
hindre seg sjølv i å seie noko lite gjennomtenkt
prøve å skjule kjensler som sinne eller sorg
henge med leppa
vere sur eller fornærma
;
vere lei seg eller motlaus
slengje med leppa
seie noko forhasta eller noko ein ikkje burde sagt
;
sladre
vere på alle lepper
vere noko eller nokon alle snakkar om
Artikkelside
last
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
,
jamfør
norrønt
lest
;
samanheng
med
lade
(
2
II)
og
lass
Tyding og bruk
gods til frakt med eit transportmiddel
Døme
tung last
;
farleg last
;
skjule seg i lasta
som etterledd i ord som
pallelast
skipslast
tørrlast
trelast
Døme
høvla last
belasting
(2)
,
byrd
(
1
I
, 2)
Faste uttrykk
leggje nokon noko til last
klandre eller laste nokon for noko
han hadde ikkje gjort noko gale som dei kunne leggje han til last
liggje nokon til last
vere til byrd for nokon
eg vil helst ikkje liggje familien til last
segle med lik i lasta
vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar
eller liknande
Artikkelside
hysje
2
II
,
hysse
hysja, hyssa
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
lydord
;
samanheng
med
hose
(
2
II)
Tyding og bruk
be nokon vere stille eller bråke mindre
Døme
ho hysjar på meg
fare susande av stad, suse i veg
;
suse
(2)
,
sjoge
Døme
han køyrde så det var berre så det hysja
;
han hysja i veg
Faste uttrykk
hysje ned
få til å vere stillare
;
roe ned
læraren hysjar ned elevane
forsøke å skjule
;
dysse ned
sjølvmorda vart hysja ned
Artikkelside
dekkje
,
dekke
2
II
dekkja, dekka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
same opphav som
tekkje
(
2
II)
Tyding og bruk
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje til
Døme
landskapet er dekt av flaumvatn
;
snøen dekte marka
;
dekkje matrestane med plast
;
flisene dekte veggen
gjere eit bord klart for måltid
;
setje fram tallerkenar, glas, bestikk, dukar og liknande
Døme
dekkje bordet
;
bordet var dekt til selskap
;
vi dekte til 12 mann
vere stor nok til å
utlikne
(2)
eller betale
;
stette
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje eit behov
;
bedrifta dekte reisekostnadene
;
dekkje etterspurnaden etter ei vare
;
få dekt utgiftene sine
vere
identisk
eller
kongruent
med
;
svare til, vere lik
;
vere
likeverdig
med
Døme
figurane dekkjer kvarandre
;
dei to omgrepa dekkjer ulike fenomen
omfatte,
femne
(2)
om
;
gjelde
Døme
lærebok som skal dekkje ein periode på fleire hundre år
;
kulturhuset skal dekkje heile regionen
;
legen dekkjer eit stort område
;
norskfaget skal dekkje mange emne
;
politiet treng meir ressursar for å dekkje alle oppgåvene sine
verne mot angrep, mistanke
eller liknande
;
tryggje
(
2
II
, 1)
Døme
dekkje nokon med falsk forklaring
;
finne ord å dekkje seg bak
;
har du ein skriftleg kontrakt, er du dekt mot det meste
;
dekkje seg bak ein fasade
referere
eller
rapportere frå
;
skildre alt om
Døme
dekkje landsmøtet for avisa
;
reporteren som dekte vinter-OL
om hund,
særleg
i kommando: leggje seg ned
Døme
dekk!
Faste uttrykk
dekkje inn
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje opp
(1)
dekkje inn kostnadene
dekkje opp
kompensere
(1)
for
;
betale
;
dekkje inn
dekkje opp underskotet
i
idrett
: halde seg nær ein motspelar for å hindre han eller henne i å få ballen
eller liknande
det er vanskeleg å dekkje opp alle spelarane
dekkje over
dølje
,
løyne
(
2
II)
,
skjule
(2)
;
kamuflere
prøve å dekkje over ein feil
;
dekkje over saka
dekkje til
leggje over
;
kle
(3)
;
dølje
,
løyne
(
2
II)
;
dekkje
(1)
dekkje til andletet
;
vere dekt til med jord
kome til dekt bord
kome til arbeid
eller liknande
der alt er gjort ferdig på førehand
;
få alt lagt til rette for seg
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100