Avansert søk

375 treff

Nynorskordboka 375 oppslagsord

ska, skade 2

skada

verb

Opphav

norrønt skaða

Tyding og bruk

  1. gjere skade på;
    fare ille med;
    skamfare, såre
    Døme
    • ska foten sin;
    • regnet skadde avlinga;
    • ska seg;
    • kjøtet er skadd
    • brukt som adjektiv:
      • ein skadd person
  2. skape ugreie for;
    ha uheldig innverknad på
    Døme
    • sein levering skar firmaet;
    • det kan ska barna å høyre slikt;
    • det skar ikkje med det som vel er

skade 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skaði

Tyding og bruk

  1. øydelegging på grunn av uhell, uvêr eller anna
    Døme
    • ho fekk ein skade i det eine beinet;
    • gjere skade på seg sjølv;
    • stormen gjorde stor skade
  2. feil, mangel
    Døme
    • reparere skaden
  3. mein, tap
    Døme
    • betale skaden;
    • vere til skade for heile bygda
  4. lei mangel, skort;
    Døme
    • det var skade

Faste uttrykk

  • av skade blir ein klok
    ein lærer av dårlege erfaringar
  • klok av skade
    røynd som følgje av tidlegare mistak eller ulukke
    • klok av skade bad eg om hjelp opp trappa
  • kome i skade for
    vere så uheldig
    • han kom i skade for å formidle faktafeil
  • kome til skade
    bli skadd
    • vikingskipa må sikrast slik at dei ikkje kjem til skade
  • ta skade
    bli skadd
    • treet vil ta skade dersom den nye vegen kjem;
    • potetene tok skade av frosten
  • ta skade på
    få øydelagd
    • ho har ikkje teke skade på sinnet

våpen

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt vápn

Tyding og bruk

  1. reiskap eller innretning brukt i mellom anna krig eller jakt for å skade eller drepe menneske eller dyr, eller gjere skade på infrastruktur
    Døme
    • børsa er eit vanleg våpen;
    • ein kniv kan vere eit farleg våpen;
    • løyve til å bere våpen;
    • bruke kjemiske våpen;
    • senke våpenet;
    • peike på nokon med eit våpen;
    • stå med våpenet i handa;
    • bruke ein stein som våpen
  2. i overført tyding: noko ein bruker for å vinne fram eller overliste ein motpart
    Døme
    • politiet har eit hemmeleg våpen i kampen mot kriminalitet;
    • tannpuss er det beste våpenet mot hol i tennene
  3. Døme
    • Vadsø kommune har eit reinsdyr i våpenet sitt

Faste uttrykk

  • leggje ned våpena
    slutte å krige
  • strekkje våpen
    kapitulere
    • laget måtte strekkje våpen mot den regjerande verdsmeistaren
  • trekkje våpen
    truge nokon med våpen, som regel pistol
    • politiet måtte trekkje våpen for å få kontroll på situasjonen

vindskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skade volda av vindfullt uvêr
Døme
  • stor vindskade på skogen etter stormen

viltskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skade som ville dyr gjer på skog, åker, eng og buskap
    Døme
    • søkje erstatning for viltskade
  2. skade på vilt (1)
    Døme
    • melde frå til Viltnemnda om viltskade

vikle 2

vikla

verb

Opphav

truleg av vike (1; med innverknad frå vrikke

Tyding og bruk

skade (ein lem) med vriding;
Døme
  • eg vikla foten på fjelltur

gnage

gnaga

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt gnaga

Tyding og bruk

  1. bruke tennene på noko hardt eller seigt;
    skave bitar av med tennene
    Døme
    • gnage på eit kjøtbein;
    • musa har gnege hol i veggen;
    • gnage bork av trea
  2. gni mot noko så det gjer vondt eller blir ein skade;
    gnisse;
    Døme
    • kleda gneg så;
    • skoen har gnege hol på sokken
  3. valde liding;
    plage, pine;
    Døme
    • svolten gneg;
    • uvissa gnog;
    • det er noko som gneg han
    • brukt som adjektiv
      • ei gnagande uro
  4. Døme
    • gnage på det same heile tida

setningsskade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skade på bygg eller annan konstruksjon på grunn av setning (5)
Døme
  • det er setningsskadar i veggene som følgje av utilstrekkeleg fundamentering

snøblindskap

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

midlertidig skade på hornhinna i auget på grunn av for mykje og for sterk ultrafiolett stråling;

snøblinde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

midlertidig skade på hornhinna i auget på grunn av for mykje og for sterk ultrafiolett stråling;