Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

sanne

sanna

verb

Opphav

norrønt sanna

Tyding og bruk

  1. røyne at noko er sant;
    Døme
    • få sanne det som var sagt;
    • eg måtte sanne at ho hadde rett
  2. vere ved, vedkjenne seg
    Døme
    • sanne syndene sine

Faste uttrykk

  • sanne etter
    tale ein etter munnen;
    vere samd i alt

sann 1

adjektiv

Opphav

norrønt sannr

Tyding og bruk

  1. som samsvarer med det røynlege;
    korrekt, rett
    Døme
    • ei sann historie;
    • seie som sant er;
    • sant og visst;
    • så sant som det er sagt;
    • det er sant at bygget er rive;
    • prøve å gje eit sannare bilete av noko
    • brukt som adverb:
      • snakke sant
  2. brukt når ein brått kjem på eller tek seg i noko
    Døme
    • det var sant, eg skulle på møte
  3. ekte, røynleg, verkeleg
    Døme
    • éin sann Gud frå æva og til æva;
    • ha ei sann glede av noko;
    • ein sann ven;
    • eit sant virvar
  4. i stadfestingar og eidar
    Døme
    • det skal eg gjere så sant eg heiter Per
  5. brukt i uttrykk for overrasking
    Døme
    • nei, det er ikkje sant!
  6. truverdig, ærleg
    Døme
    • vere sann og tru mot seg sjølv

Faste uttrykk

  • ikkje sant
    1. brukt som ei oppmoding til å stadfeste eller godkjenne innhaldet i ei ytring
      • du ser det for deg, ikkje sant?
    2. brukt for å stadfeste innhaldet i noko ein annan seier
      • det var utruleg vakkert. Ja, ikkje sant?
  • sant for dyden!
  • sant å seie
    ærleg talt
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

alvorleg

adjektiv

Uttale

alvoˊrleg

Tyding og bruk

  1. som syner eller uttrykkjer eins sanne, genuine mål eller meining;
    Døme
    • eit alvorleg forslag
    • brukt som adverb:
      • meine det alvorleg;
      • ikkje ta ein alvorleg
  2. Døme
    • ein alvorleg mann;
    • eit alvorleg tema;
    • snakke med alvorleg stemme
    • brukt som adverb:
      • sjå alvorleg på nokon
  3. som kan få store, negative følgjer;
    Døme
    • ein alvorleg sjukdom;
    • ei alvorleg sak
    • brukt som adverb:
      • vere alvorleg skadd
  4. Døme
    • ein alvorleg påstand;
    • ha alvorlege bekymringar;
    • i første omgang må vi rette opp dei alvorlegaste feila

kjennast

verb

Tyding og bruk

  1. bli sansa eller opplevd (på ein viss måte);
    verke;
    Døme
    • stoffet kjennest glatt;
    • det kjennest urettvist;
    • kjennast hardt;
    • kjennast vondt;
    • dette kjendest, tenkjer eg
  2. kjenne kvarandre (att)
    Døme
    • dei møttest og kjendest

Faste uttrykk

  • kjennast ved
    1. vedgå at ein kjenner eller er fortruleg med
      • hennar eigne ville ikkje kjennast ved henne
    2. stå inne for, sanne (2);
      vedgå, tilstå
      • ei haldning mange nektar å kjennast ved

stadfeste

stadfesta

verb

Opphav

av stad (1 og feste (2

Tyding og bruk

  1. slå fast at noko er gyldig;
    Døme
    • Høgsterett har stadfesta domen;
    • meldinga er ikkje stadfesta
  2. knyte til ein viss stad;
    Døme
    • stadfeste ein dialekt

sanning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere sann (1, 1);
    samsvar med røynda
    Døme
    • tvile på sanninga i ein påstand;
    • den reine sanninga;
    • gudsens sanning;
    • i sanning eit godt menneske;
    • det er ikkje heile sanninga
  2. forteljing eller utsegn som samsvarer med det røynlege
    Døme
    • halde seg til sanninga;
    • fortelje nokon sanninga;
    • absolutt sanning;
    • filosofisk sanning;
    • vitskapleg sanning
  3. det å sanne;
    Døme
    • eg fekk ikkje noka sanning på det
  4. truskap, ærlegdom
    Døme
    • tene Herren i sanning

Faste uttrykk

  • forvalte sanninga
    kunne definere kva som er den rette oppfatninga av ei sak
    • stadig fleire hevdar å forvalte sanninga;
    • ha monopol på å forvalte sanninga

naud, nød

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt nauð(r)

Tyding og bruk

  1. vanskeleg situasjon;
    fare, krise
    Døme
    • vere i naud
  2. stor mangel;
    fattigdom, armod;
    skort
    Døme
    • lide naud;
    • yte bistand der nauda er størst
  3. tvingande grunn
    Døme
    • eg har ikkje naud til å gjere det

Faste uttrykk

  • ha inga naud
    ikkje vere nokon fare
    • det har inga naud
  • i nauda skal ein venene røyne
    sanne vener hjelper ein om ein får det vanskeleg
  • med naud og neppe
    knapt nok;
    berre så vidt
  • med nauda
    knapt nok;
    så vidt
  • naud lærer naken kvinne å spinne
    ein finn ei løysing når ein er i ein vanskeleg situasjon
  • når nauda er størst, er hjelpa nærmast
    når alt ser vanskeleg ut, kan det vere at ein får hjelp
  • til naud
    i naudsfall, i verste fall
  • vere i naud for
    mangle
    • vere i naud for arbeidsplassar

eg 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

substantivering av eg (2

Tyding og bruk

  1. eins eigen person;
    eins eigenlege karakter eller personlegdom;
    Døme
    • eget og omverda;
    • mitt tidlegare eg;
    • finne sitt sanne eg
  2. forteljar i 1. person eintal i ein litterær tekst
    Døme
    • det lyriske eget

Faste uttrykk

  • mitt andre eg
    1. den løynde eller ukjende sida av personlegdomen
      • avsløre sitt andre eg
  • mitt betre eg
    den moralske delen av personlegdomen;
    det gode i ein person
    • mitt betre eg overvann mitt svakare

ansikt

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom bokmål; frå lågtysk , opphavleg ‘det ein ser på’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • eit kjent ansikt
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • her kan du møte kjende ansikt

Faste uttrykk

  • ansikt til ansikt
    rett imot kvarandre
    • stå ansikt til ansikt
  • miste/tape ansikt
    oppleve (offentleg) skam
    • skandalen gjorde at dei tapte ansikt;
    • avgjerdsla førte til at eg mista ansikt
  • opp i ansiktet
    til ein annan på ein beintfram måte
    • lyge ein rett opp i ansiktet;
    • ho ler han opp i ansiktet
  • redde ansikt
    unngå tap av prestisje
  • skjere ansikt
    lage stygge grimasar
  • slag i ansiktet
    sterk, uventa krenking
    • situasjonen er ein tankevekkjar, eit slag i ansiktet
  • vise sitt sanne ansikt
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har

andlet

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt andlit, av and- ‘mot’ og líta ‘sjå’

Tyding og bruk

  1. framside av hovudet;
    Døme
    • bli raud i andletet;
    • eit blidt andlet;
    • eit kjent andlet;
    • sminke seg i andletet
  2. person;
    jamfør fjes (2)
    Døme
    • verksemda har behov for nye andlet

Faste uttrykk

  • andlet til andlet
    rett imot kvarandre
    • stå andlet til andlet
  • bli lang i andletet
    få eit andletsuttrykk som syner vonbrot
  • miste/tape andlet
    oppleve (offentleg) skam
    • politikarane mista andlet blant veljarane;
    • leiinga har tapt andlet
  • opp i andletet
    (seie, gjere noko) til ein annan på ein beintfram måte
    • le nokon beint opp i andletet;
    • folk som lyg ein rett opp i andletet
  • redde andlet
    unngå tap av prestisje
  • skjere andlet
    lage grimasar
  • slag i andletet
    sterk, uventa krenking
  • vise sitt sanne andlet
    vise kva ein eigenleg vil eller kva for eigenskapar eller synspunkt ein har