Avansert søk

1387 treff

Nynorskordboka 1387 oppslagsord

saman

adverb

Opphav

norrønt saman

Tyding og bruk

  1. i lag, med kvarandre
    Døme
    • bu saman;
    • arbeide saman;
    • drikke eit glas saman;
    • eige noko saman;
    • gå saman om noko;
    • ha barn saman;
    • sitje tett saman;
    • slutte seg saman;
    • vegane bind grendene saman
  2. i gruppe eller flokk
    Døme
    • stimle saman;
    • flokke seg saman
  3. mot kvarandre
    Døme
    • slå hendene saman;
    • bilane støytte saman
  4. i haug, i ein masse
    Døme
    • flyte saman;
    • samle saman;
    • ruske saman papira;
    • snøen føykte saman
  5. i hop
    Døme
    • brette saman mjølkekartongen;
    • slå saman ei bok;
    • spikre saman ei kasse;
    • leggje saman tala;
    • alltid bli nemnde saman;
    • dei to bitane er limte saman;
    • traseen bind saman dei to kommunane;
    • dikte saman eit eventyr

Faste uttrykk

  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • blande saman
    • røre saman
      • bland saman egg og mjølk
    • forveksle
      • det er vanleg å blande saman to omgrep
  • bli saman
    bli kjærastar
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • henge saman
  • pakke saman
    • samle og leggje i ei veske, kasse eller liknande
      • pakke saman sakene sine
    • avslutte ei verksemd;
      gje opp
      • viss vi ikkje får fleire kundar, kan vi like godt pakke saman
  • stå saman
    vere solidarisk
  • ta seg saman
    stramme seg opp
  • til saman
    i det store og heile;
    alt i alt
    • det blir til saman 800 kroner

ting 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som ting (2

Tyding og bruk

  1. omstende i tilværet eller naturen;
    Døme
    • eg må snakke med deg om ein ting;
    • mange ting kom i vegen;
    • visse ting tyder på det;
    • ho har lett for å gløyme ting;
    • sånne ting likar eg ikkje;
    • endringa er ein god ting for oss alle;
    • dei viktige tinga i livet
  2. noko som førekjem eller finn stad;
    Døme
    • utføre store ting;
    • dei venta seg mange ting av han;
    • oppleve fæle ting;
    • det gjekk føre seg merkelege ting;
    • gjere ting i lag;
    • drive med andre ting
  3. mindre stykke av fysisk masse;
    Døme
    • kjøpe inn ting ein treng;
    • pakke saman tinga sine;
    • ha huset fullt av ting;
    • ha vakre ting rundt seg
  4. kunnskap eller dugleik som høyrer med til eit arbeid eller fag
    Døme
    • ho kan sine ting;
    • lære nye ting;
    • han er god på mange ting
  5. i bunden form eintall: løysinga (1, poenget
    Døme
    • tingen med brokkoli er å dampe han i smør;
    • tingen er berre at han er litt sjenert

Faste uttrykk

  • ikkje den ting
    ikkje noko
    • det er ikkje den ting dei ikkje kan klare
  • ingen ting
    ikkje noko;
    ingenting (2
    • ho visste ingen ting
  • ting og tang
    ofte brukt om gjenstandar: eit og anna
    • finne fram ting og tang frå kjellaren;
    • butikken sel ting og tang til badet;
    • diskutere ting og tang under møtet

elektrakompleks

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter det greske segna om Elektra, som saman med broren Orestes drep mor si som hemn for at ho, saman med elskaren sin, hadde drepe mannen sin, Agamemnon

Tyding og bruk

i psykoanalyse: ei dotter sitt ynske om å drepe mor si og gifte seg med far sin;

servise

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin, av servire; jamfør servere

Tyding og bruk

sett av tallerkenar, fat, asjettar og koppar som høyrer saman
Døme
  • eit servise i keramikk

hurtigkopling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eining på reiskap, rør eller liknande som gjer at ein raskt kan kople noko saman;

snøre 2

snøra

verb

Opphav

av snor

Tyding og bruk

  1. dra eller trekkje saman med tråd, snor eller liknande;
    snurpe (2, 1), surre i hop, binde kring
    Døme
    • snøre sekken og gå;
    • ho snørte på seg støvlane sine og gjekk
  2. i overført tyding: gjere trongare
    Døme
    • han kjende at halsen snørte seg saman av tørste;
    • forhandlingane begynte å snøre seg til;
    • nettet snører seg saman rundt den kriminelle ligaen

Faste uttrykk

  • snøre att
    stengje
  • snøre opp
    opne ved å løyse band
  • snøre seg inn
    bruke snøreliv

snøggkopling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

eining på reiskap, røyr eller liknande som gjer at ein raskt kan kople noko saman;

snurpete

adjektiv

Tyding og bruk

som er snurpa (2 saman

snurpenot

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

stor not som kan snørast saman til ein pose under og rundt ein fiskestim;
jamfør posenot, ringnot
Døme
  • ringnot er ei slags snurpenot

snurpe 2

snurpa

verb

Opphav

samanheng med snerpe (2

Tyding og bruk

  1. dra eller trekkje saman med tråd, snor eller liknande;
    snøre
    Døme
    • snurpe saman eit hol i buksa;
    • snurpe saman ein sekk
  2. dra saman (i rukker)
    Døme
    • snurpe munnen
  3. fiske med snurpenot
    Døme
    • snurpe brisling