Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
4
oppslagsord
rumle
rumla
verb
Vis bøying
Opphav
lydord
Tyding og bruk
buldre
(
1
I)
,
ramle
;
gje frå seg ein hol lyd
Døme
det rumlar i magen
Artikkelside
overrumple
overrumpla
verb
Vis bøying
Opphav
etter
tysk
, opphavleg ‘brått falle over ein med larm’
;
jamfør
rumle
Tyding og bruk
kome brått og uforvarande på
;
overraske
(1)
Døme
overrumple fienden
;
spørsmålet overrumpla henne
brukt som adjektiv:
ein overrumplande effekt
Artikkelside
skrynje
skrynja
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
skrye
(
2
II)
Tyding og bruk
gje ein hol lyd
;
rumle
,
skramle
Artikkelside
rutle
1
I
rutla
verb
Vis bøying
Opphav
kanskje
samanheng
med
ryte
(
2
II)
Tyding og bruk
bråke
(
2
II)
,
ståke
,
rumle
Døme
rutle med stampar i eldhuset
om lyd av (mindre) stein som losnar og trillar nedover:
det rutlar i fjellet
sysle, stelle, drive på
Døme
kva er det du rutlar med?
han rutlar i skogen
rutte, kunne bruke
Døme
ha seks millionar å rutle med
Artikkelside