Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
198 treff
Nynorskordboka
198
oppslagsord
R
1
I
,
r
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
r
Døme
stor R
;
liten r
;
eg rullar på r-ane
Artikkelside
r
2
II
forkorting
Tyding og bruk
forkorting for
radius
Artikkelside
rulle
2
II
rulla
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
rull
og
rulle
(
1
I)
Tyding og bruk
flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse
;
trille
(
3
III
, 2)
Døme
rulle over ende
;
bilen rullar nedover
;
stuparen rulla rundt i lufta
få til å
rulle
(
2
II
, 1)
;
trille
(
3
III)
Døme
dei rulla ei tønne over golvet
jamne med rull eller rulle
;
glatte
(
2
II)
,
slette
(
4
IV
, 1)
Døme
rulle tøy
;
dei rullar åkeren
lage (noko som liknar) ein rull
eller
ei kule
Døme
rulle ein sigarett
;
han har rulla saman teppet
gå i bølgjegang
Døme
havet rullar mot stranda
om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
Døme
båten rulla kraftig
om lyd: drønne
;
rumle lenge
Døme
tora rulla
uttale norsk ‘r’ med tungespissen
;
til skilnad frå
skarre
(
1
I
, 2)
Døme
rulle på r-ane
Faste uttrykk
rulle med auga
sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing
;
jamfør
himle
(
2
II
, 2)
rulle ned
få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
rulle ned gardina
få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla ned vindauget
rulle opp
falde saman (oppover) til ein rull
han har rulla opp skjorteermane
;
gardinene er rulla opp
få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
eg rulla opp bilvindauget
avsløre litt etter litt
politiet rulla opp eit kriminelt miljø
oppklare
det var media som rulla opp saka
teikne, skildre
boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
rulle ut
falde ut ein rull
rulle ut den raude løparen
;
eg har rulla ut soveposen
forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
rulle ut bollar
setje i verk noko på løpande band
;
innføre i eit (større) område
dei har rulla ut breiband i heile dalen
Artikkelside
eller
konjunksjon
Opphav
norrønt
ella
(
r
)
, elliga
(
r
),
opphavleg
‘av annan skapnad, på annan måte’
Tyding og bruk
brukt til å jamstille to ledd som står for gjensidig utelukkande alternativ
Døme
liv eller død
;
no eller aldri
;
ver still, eller så …!
brukt til å jamstille to
eller
fleire ledd som står for nokså likeverdige alternativ
Døme
lite eller ingenting
;
to eller tre
;
eitt kilo eller så
;
køyre bil, ta buss eller anna
brukt til å binde saman to ledd som tyder det same
Døme
Oslo, eller Kristiania som byen heitte på den tida
;
ho fekk ei bot på 25 euro eller 250 kroner
brukt sist i ja/nei-spørsmål for å uttrykkje at det er eit anna, men ofte mindre sannsynleg, alternativ
Døme
går det bra, eller?
skal du sjå kampen i dag, eller?
Faste uttrykk
anten … eller …
brukt for å uttrykkje at berre eitt av alternativa gjeld eller er mogleg
anten du eller eg må dra
brukt for å innleie
vilkårssetningar
og indirekte spørjesetningar
anten du kjem eller går, er det ingen som ser det
;
ho visste ikkje anten han kom eller ikkje
brukt etter nekting:
verken
(
2
II)
dei var ikkje heime anten faren eller mora
korkje … eller …
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
verken … eller …
korkje ete eller drikke
;
han korkje kan eller vil gjere noko
;
katten var ikkje å finne, korkje oppe, nede, inne eller ute
;
dei var ikkje heime, korkje mora eller faren
verken … eller ...
brukt for å uttrykkje at ingen av alternativa som følgjer, gjeld eller er moglege
;
korkje … eller …
verken det eine eller det andre
;
katta var ingen stad å finne, verken oppe, nede, inne eller ute
;
ho verken et eller drikk
;
dei var ikkje heime, verken far eller mor
;
ho ville verken sjå eller høyre meir
Artikkelside
uvular
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
i språkvitskap: som blir laga med drøvelen
Døme
uvular r
Artikkelside
allofon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
alofoˊn
Opphav
av
gresk
allos
‘annan’ og
I fon
Tyding og bruk
i
språkvitskap
:
fon
som er ein variant av eit
fonem
;
språklyd som ikkje er tydingsskiljande
Døme
rulle-r og skarre-r er allofonar av fonemet r
Artikkelside
gras
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
gras
Tyding og bruk
plante(r) i
grasfamilien
eller
andre liknande (blomsterlause) vekstar som veks i store mengder
Døme
liggje i det grøne, duftande graset
;
graset veks
;
graset kitla mellom tærne
gras
(1)
som dekkjer eit område,
til dømes
beitemark, plen
eller
idrettsbane
Døme
spele tennis på gras
blad og stilk på rotvekst
eller liknande
;
til dømes
potetgras
hasj
,
marihuana
Døme
røykje gras
Faste uttrykk
bite i graset
tole nederlag
;
tape
(
2
II
, 2)
graset er alltid grønare på andre sida av gjerdet
det andre har, verkar betre enn det ein sjølv har
medan graset gror, døyr kua
dersom førebuingane tek for lang tid, blir det heile for seint
eller
uaktuelt
på gras
på vent
;
i bakhanda
ha ein vikar gåande på gras i tilfelle ein fast tilsett blir sjuk
som eld i tørt gras
svært fort
rykta spreidde seg som eld i tørt gras
tene pengar som gras
tene mykje pengar raskt
Artikkelside
tysdag
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
tý(r)sdagr
‘dag for guden Ty’
;
etter
latin
dies Martis
‘dag for guden Mars’
Tyding og bruk
andre dagen i veka
;
forkorta
ty.
Døme
tysdag morgon
;
tysdag 12. mars
;
den fyrste tysdagen i månaden
Artikkelside
chiffoniere
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
sjifåniæ´r
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
høgt møbel med skuffer, skap og stundom skriveplate som kan fellast ned
Artikkelside
gose
2
II
gosa
verb
kløyvd infinitiv:
gosa
Vis bøying
Tyding og bruk
strøyme gos
;
eime
,
dampe
Døme
det gosar av gryta, av hesten
strøyme gose(r)
;
særleg
: kome varmluft,
ølje
(2)
Døme
det gosar frå omnen
Artikkelside
1
2
3
…
20
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
20
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100