Avansert søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

røkt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǿkt; av røkje

Tyding og bruk

stell (1), pass (;

Døme

trenge røkt og pleie

- birøkt
- skogrøkt
- språkrøkt

røkje

røkja

verb

Opphav

norrønt rǿkja ‘bry seg om’

Tyding og bruk

granske, leite (, 1)

Faste uttrykk

røkje etter
prøve å få greie på;
granske, undersøkje
eg skal røkje etter om rekneskapen stemmer;
han røkte etter for å finne ut korleis dette hang saman
røkje seg
ta vare på seg sjølv;
greie seg sjølv
kyrne røkjer seg sjølv;
han hadde tid til å røkje seg sjølv

røkte

røkta

verb

Opphav

norrønt rǿkta

Tyding og bruk

ha tilsyn med, halde i stand;

passe (, stelle (, 1)

Døme

røkte dyra;
han røktar pliktene sine;
ho røkta garden godt

vyrdsling, vørdsling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vyrdsle (;

røkt, stell (1)

birøkt, bierøkt

substantiv hokjønn

Opphav

av bie ( og røkt

Tyding og bruk

det å stelle (med) bier for å kunne hauste honning frå bikubene

skjøtsel

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

pass, stell, røkt;

jamfør skogskjøtsel

røktar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som passar og steller noko, ofte dyr;

jamfør røkt

- birøktar
- fjøsrøktar

målrøkt

substantiv hokjønn

Opphav

av mål ( og røkt

Tyding og bruk

helserøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

røkt av helsa;

fjøsrøkt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

jamfør røkt