Nynorskordboka
skjøtte
skjøtta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skjøttaå skjøtte | skjøttar | skjøtta | har skjøtta | skjøtt!skjøtta!skjøtte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skjøtta + substantiv | skjøtta + substantiv | den/det skjøtta + substantiv | skjøtta + substantiv | skjøttande |
Opphav
av preteritum av eldre dansk skøte ‘ha omsut for’Tyding og bruk
ha omsut for;
bry seg om
Døme
- skjøtte arbeidet sitt;
- skjøtte hus og heim
Faste uttrykk
- skjøtte seg sjølvpasse eller rå seg sjølv