Artikkelside

Nynorskordboka

skjøtte

skjøtta

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å skjøttaå skjøtteskjøttarskjøttahar skjøttaskjøtt!skjøtta!skjøtte!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
skjøtta + substantivskjøtta + substantivden/det skjøtta + substantivskjøtta + substantivskjøttande

Opphav

av preteritum av eldre dansk skøte ‘ha omsut for’

Tyding og bruk

ha omsut for;
bry seg om;
Døme
  • skjøtte arbeidet sitt;
  • skjøtte hus og heim

Faste uttrykk

  • skjøtte seg sjølv
    passe eller rå seg sjølv