Avansert søk

61 treff

Nynorskordboka 61 oppslagsord

prinsipp

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin ‘opphav, grunnlag’

Tyding og bruk

  1. grunnleggjande tanke eller retningslinje som ein følgjer eller går ut frå;
    Døme
    • matematiske prinsipp;
    • byggje hus etter nye prinsipp
  2. grunnleggjande etisk eller moralsk synsmåte;
    leveregel
    Døme
    • halde fast på prinsippa sine
  3. kjelde, opphav, første årsak;
    verkande kraft
    Døme
    • trua på Gud som det høgaste prinsippet i tilværet;
    • ein kamp mellom gode og vonde prinsipp

Faste uttrykk

  • av prinsipp
    av prinsipielle grunnar
    • reise kollektivt av prinsipp
  • i prinsippet
    som hovudregel;
    prinsipielt
    • i prinsippet er eg samd
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar

godteken

adjektiv

Opphav

av godta

Tyding og bruk

som er akseptert;
godkjend, gyldig;
Døme
  • ei allment godteken sanning;
  • eit godteke prinsipp;
  • endringa er godteken;
  • dei nye elevane vart omsider godtekne

universell

adjektiv

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. som femnar om eller gjeld for heile verda (eller universet);
    verdsomfattande
    Døme
    • universelt samarbeid
  2. som eksisterer under alle forhold eller til alle tider;
    allmenn
    Døme
    • universelle prinsipp for rett og gale
  3. som kan nyttast av alle
    Døme
    • tilkomsten til kyrkja er universelt forma ut

Faste uttrykk

  • universell utforming
    utforming av produkt, bygningar eller anna på ein slik måte at dei i størst mogleg grad kan nyttast av alle
    • universell utforming av nettsider;
    • krav om universell utforming av nye bygg

sentralisme

substantiv hankjønn

Opphav

av sentral (2

Tyding og bruk

ideologi eller politikk som fremjar sterk sentralisering av makt

Faste uttrykk

  • demokratisk sentralisme
    prinsipp om at medlemene og partileiinga i eit (kommunistisk) parti har plikt på seg til å vere strengt lojale mot dei vedtaka den sentrale partileiinga gjer

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av

register

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin registrum, av regerere ‘skrive inn’

Tyding og bruk

  1. liste eller kartotek over opplysningar som er ordna alfabetisk, kronologisk eller på annan måte
  2. rekkje av orgelpiper med same klangfarge
  3. Døme
    • syngje høgt oppe i registeret
  4. i overført tyding: område eller skala som noko spenner over
    Døme
    • dei bruker eit stor register av verkemiddel
  5. i teknikk: gruppe av maskin- eller apparatdelar som verkar saman etter eit visst prinsipp

Faste uttrykk

  • spele på heile registeret
    utfalde seg

fane

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk opphavleg ‘tøystykke’; jamfør norrønt gunnfani ‘hærmerke’

Tyding og bruk

  1. dekorert tøystykke festa på ei stong, brukt som samlingsmerke for foreining eller liknande;
    Døme
    • gå i tog med flagg og faner;
    • lage ei ny fane til idrettslaget
  2. del av skiljekort i kartotek som stikk opp
  3. del av opna internettside (med namn på sida)
    Døme
    • ha fleire faner opne;
    • opne ei ny fane
  4. skråstrek på note

Faste uttrykk

  • halde fana høgt
    forsvare eller kjempe for visse prinsipp
    • halde det frie ords fane høgt
  • samle seg under fanene
    samle seg om ei felles kampsak

falle

falla

verb

Opphav

norrønt falla

Tyding og bruk

  1. kome eller vere i rørsle nedetter
    Døme
    • lauvet fell;
    • tårene fall;
    • la ankeret falle;
    • håret fell av
  2. dette over ende;
    Døme
    • falle over ende;
    • falle på kne;
    • falle og slå seg;
    • falle i knas
  3. bli oppheva;
    bli oppgjeven
    Døme
    • ordninga fell bort;
    • la gamle prinsipp falle bort
  4. bli erobra, overvunnen, styrta eller vraka;
    li nederlag
    Døme
    • byen fall;
    • regjeringa fall;
    • framlegget fall mot fire stemmer
  5. Døme
    • falle i krigen
  6. gå ned;
    Døme
    • temperaturen fell;
    • prisane har falle det siste året;
    • fallande kurve
  7. treffe;
    kome
    Døme
    • vinden fell sørleg;
    • saka fell inn under § 5;
    • 17. mai fell på ein måndag;
    • ansvaret fell på meg;
    • falle i klørne på nokon;
    • falle i unåde;
    • falle i tankar;
    • falle i auga;
    • natta fell på;
    • det fall ro over han;
    • det fall mange lovord om jubilanten;
    • dommen fell neste veke
  8. forme seg;
    Døme
    • skaftet fell godt i handa;
    • kjolen fell fint;
    • falle i smak
  9. verke, vere eller bli
    Døme
    • arbeidet fell lett for henne;
    • det fell naturleg å ta opp saka no;
    • tida fall lang

Faste uttrykk

  • fallande måne
    måne i ne
  • falle av
    bli liggjande etter;
    dabbe av, til dømes i eit løp
  • falle for
    bli svært interessert i;
    forelske seg i
  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • falle gjennom
    ikkje kunne hevde seg;
    mislykkast
  • falle i fisk
    mislykkast
  • falle i god jord
    bli godt motteken, verke godt
  • falle i synd
    gjere noko umoralsk;
    synde
  • falle mellom to stolar
    passe til verken det eine eller det andre
  • falle nokon i ryggen
    gå til åtak på nokon bakfrå;
    svike
  • falle nokon inn
    kome nokon i tankane
  • falle på steingrunn
    vere utan verknad;
    ikkje finne grobotn
    • bodskapen fall på steingrunn
  • falle til jorda
    bli utan verknad;
    mislykkast
  • falle ut
    forsvinne
    • eit ord har falle ut av teksten;
    • tanna fall ut
  • som det fell seg
    etter som det høver eller treffer seg
  • stå og falle med
    vere heilt avhengig av

økohus

substantiv inkjekjønn

Opphav

av øko- (2

Tyding og bruk

hus bygd etter økologiske prinsipp;
miljøvenleg hus

unntakslaus, unnatakslaus

adjektiv

Tyding og bruk

som er eller gjeld utan unntak
Døme
  • eit unntakslaust prinsipp