Avansert søk

96 treff

Nynorskordboka 96 oppslagsord

plikt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘yting’

Tyding og bruk

  1. noko ein er pålagd å gjere, til dømes av styresmaktene, arbeidsgjevar eller som følgje av ei bindande avtale
    Døme
    • ha plikt til å møte opp;
    • offisielle plikter
  2. noko ein etter moralske eller religiøse levereglar kjenner seg bunden til å gjere
    Døme
    • ha moralsk plikt til å hjelpe

plikt 2

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk plicht ‘lite akter- eller framdekk’

Tyding og bruk

  1. tilje (1) i robåt
  2. rom framme eller bak i ein båt

plikte

plikta

verb

Tyding og bruk

ha plikt til;
vere pliktig til
Døme
  • plikte å dekkje kostnader

varslingsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt til å varsle (1) om noko
Døme
  • tilsette ved skulen har varslingsplikt dersom dei får kunnskap om mobbing

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) nokon til å gjere noko;
    det å få nokon til å gjere noko dei ikkje vil (med makt, trusler eller liknande);
    Døme
    • bruke tvang mot nokon;
    • vald og tvang
  2. Døme
    • kjenne arbeidet som ein tvang;
    • det er frivillig og ingen tvang

utøve

utøva

verb

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utøve ei kunstart;
    • utøve si plikt
  2. gjere bruk av;
    Døme
    • utøve vald mot nokon;
    • utøve press mot motstandaren

rettleiingsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt (1, 1) forvaltingsorgana har til å rettleie, slik at kvar einskild kan gjere dei beste vala for seg sjølv

vikeplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plikt til å vike (1, 4) for andre trafikantar
Døme
  • ha vikeplikt for trafikk frå høgre

vilkårslaus

adjektiv

Tyding og bruk

utan noko vilkår eller atterhald
Døme
  • ha ei vilkårslaus plikt til å hjelpe

tausheitsplikt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

yrkesetisk plikt til å halde tenesteopplysningar løynde;
Døme
  • politimannen vart dømd for brot på tausheitsplikta