Avansert søk

181 treff

Nynorskordboka 181 oppslagsord

perfektum partisipp

Tyding og bruk

  1. verbform som blir brukt saman med hjelpeverba ‘ha’ eller ‘vere’ for å uttrykkje at noko er avslutta
    Døme
    • i setninga ‘ho har reist’ er ‘reist’ perfektum partisipp av ‘reise’
  2. brukt som adjektiv, til dømes ‘skadd’ i ‘ein skadd person’

gjeten

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gjete (2

Tyding og bruk

nemnd eller omtalt

forgapt

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av forgape

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere forgapt i nokon
  2. Døme
    • bli ståande reint forgapt

fengje 3, fenge 3

fengja, fenga

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med fange (3 og (2

Tyding og bruk

  1. ta fyr, fate
    Døme
    • veden, elden fengjer (i)
  2. skape eldhug, gripe, slå an, breie seg
    Døme
    • diktet, ideen fengde (i hugen, i folket)
    • i presens partisipp: som vekkjer eldhug;
      oppglødande;
      eggjande;
      frisk (2
      • fengjande tale, appell, musikk
  3. gå til åtak (på);
    Døme
    • sotta fengde
    • i perfektum partisipp:
      • vere fengd av sott;
      • vere fengd med lusjamfør -fengd (2)

fengen

adjektiv

Opphav

fengje (3 og med innverknad frå sterkt perfektum partisipp av (2 (no unormert)

Tyding og bruk

  1. lett mottakeleg, disponert, snar til (å få eller å bli)
    Døme
    • ho er fengen til å fryse, til å bli krimsjuk
  2. om fangstreiskap: som fangar godt
    Døme
    • ein fengen ongel
  3. Døme
    • ein fengen sjukdom

fådd 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av (3

Tyding og bruk

  1. bleikt;
    falma, vissen
    Døme
    • fådd tøy, gras
  2. sjukleg å sjå til;

utviska

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av viske

Tyding og bruk

  1. fjerna med viskelêr eller liknande
    Døme
    • utviska skrift
  2. fjerna, neddempa;
    Døme
    • skilnadene, motsetningane er utviska;
    • utviska linjer, konturar

tvegen, tvådd

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av två

Tyding og bruk

Døme
  • nytvegen

svoren

adjektiv

Opphav

eigenleg perfektum partisipp av sverje

Tyding og bruk

Døme
  • ein svoren fiende, tilhengjar av

svollen, svullen

adjektiv

Opphav

norrønt sollinn; eigenleg perfektum partisipp av svelle

Tyding og bruk

som har hovna, trotna opp;
som det har laga seg svoll (1) i
Døme
  • fingeren er svollen