Avansert søk

86 treff

Nynorskordboka 86 oppslagsord

organisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør organ

Tyding og bruk

  1. system av organ (1) som verkar saman og byggjer opp eit dyr eller ei plante;
    levande skapning;
    Døme
    • ein levande organisme;
    • den menneskelege organismen
  2. system av samverkande delar
    Døme
    • samfunnet er ein innfløkt organisme

arkébakterie, arkebakterie

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mikroskopisk, eincella organisme som liknar på ein bakterie, men som dannar ei eiga grein innanfor biologisk klassifisering;

arké, arke

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk arkhaios ‘gammal’

Tyding og bruk

mikroskopisk, eincella organisme som dannar ei eiga grein innanfor biologisk klassifisering;
Archaea;
til skilnad frå bakterie og eukaryot (1

vegetativ fase

Tyding og bruk

den delen av livssyklusen til ein organisme der formeiringa skjer ukjønna;
Sjå: vegetativ

vegetativ

adjektiv

Opphav

frå mellomalderlatin; jamfør vegetere

Tyding og bruk

  1. som gjeld næringa og voksteren til planter og dyr
  2. som lever passivt;
    uverksam, stilleståande

Faste uttrykk

  • det vegetative nervesystemet
  • vegetativ øksling/formeiring
    øksling ved knoppskyting, rotskot og liknande;
    til skilnad frå kjønna øksling
    • vegetativ øksling er det vanlege for denne planta;
    • ved vegetativ formeiring er avkomet identisk med morplanta
  • vegetativ fase
    den delen av livssyklusen til ein organisme der formeiringa skjer ukjønna
  • vegetativ tilstand
    i medisin: vedvarande tilstand der ein person ikkje har medvitne opplevingar, sjølv om personen er vaken
  • vegetative funksjonar
    funksjonar som ikkje er underlagde medvitet og viljen direkte, til dømes i hjartet og innvolane

støttevev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

vev (2 som stør eller stivar av ein organisme

symbiont

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

organisme som lever i symbiose

snyltar

substantiv hankjønn

Opphav

av snylte

Tyding og bruk

  1. organisme som finst i eller på ein annan levande organisme og tek næring frå han;
  2. person som lever av det som andre skaffar;

predator

substantiv hankjønn

Uttale

predaˊtor, i fleirtal predaˊtorar eller  predatoˊrar

Opphav

frå latin ‘plyndrar’

Tyding og bruk

organisme som jaktar på, og et, andre organismar;

trening

substantiv hokjønn

Opphav

av trene (2

Tyding og bruk

  1. aktivitet som tek sikte på å gjere ein organisme meir uthaldande og ledig og å auke styrken og farten
    Døme
    • fysisk trening;
    • bruke fritida til trening;
    • trening av hestane
  2. avtalt tid som er sett av til å trene saman med andre
    Døme
    • køyre ungane til trening
  3. Døme
    • mangle trening;
    • få trening i førstehjelp;
    • ho har trening i å halde føredrag

Faste uttrykk

  • leggje seg i trening
    byrje å trene
  • liggje i trening
    drive og trene (etter ein plan)