Avansert søk

186 treff

Nynorskordboka 186 oppslagsord

orden

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin ordo

Tyding og bruk

  1. rekkjefølgje, plassering
    Døme
    • namna står i alfabetisk orden
  2. regelbunden tilstand;
    system
    Døme
    • ha god orden i sakene sine
  3. Døme
    • syte for ro og orden
  4. i biologi: systematisk gruppe av organismar;
    underordna klasse (1, 2) og overordna familie (3)
    Døme
    • ein orden femner i regelen om fleire familiar
  5. samskipnad som følgjer faste reglar
    Døme
    • ein geistleg orden
  6. Døme
    • St. Olavs orden

Faste uttrykk

  • for ordens skuld
    for at alt skal gå riktig for seg
    • ho ville forklare situasjonen for ordens skuld
  • gå i orden
    bli ordna
    • saka gjekk i orden
  • i orden
    • i stand
      • bilen er i orden
    • greitt, ok
      • det er i orden at du kjem på søndag
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • slutta orden
    rørsler i ei oppstilt militæravdeling der alle har fast plass
    • drill og marsj er former for slutta orden
  • spreidd orden
    med større avstand til andre soldatar
    • dei går frå leiren i spreidd orden

rotete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er prega av rot (2, 1)
    Døme
    • ein rotete hybel
  2. utan orden;
    slurvete, forvirrra
    Døme
    • rotete planlegging;
    • ein rotete person som ikkje held orden på sakene sine

rotekopp

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kopp (2

Tyding og bruk

person som ikkje held orden på sakene sine;

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur
  2. kortare eller lengre reise, ferd eller utflukt
    Døme
    • gå ein tur;
    • sykle seg ein tur;
    • ta seg ein tur og sjå på forholda;
    • gjere seg ein tur;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur
  3. kvar av fleire omgangar i eit forløp;
    vending, gong
    Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  • i tur og orden
    i rekkjefølgje;
    etter kvarandre
    • innslaga kom i tur og orden
  • tur-retur/tur og retur
    fram og tilbake
    • kjøpe billett tur-retur;
    • tur-retur Berlin;
    • billettar tur og retur Bergen
  • vere på tur
    skulle til å;
    vere i ferd med

ståstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein trygg ideologisk ståstad;
  • frå min ståstad er alt i orden

rufsete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. uflidd, ustelt;
    Døme
    • vere rufsete på håret;
    • rufsete hagar
  2. utan system og orden;
    unøyaktig
    Døme
    • baklengsmål og rufsete forsvarsspel
  3. Døme
    • ferdast i eit rufsete miljø

stell

substantiv inkjekjønn

Opphav

av stelle (2

Tyding og bruk

  1. arbeid med å halde rein eller i orden;
    Døme
    • pass og stell av barn;
    • plantene skal ha rett stell for å trivast;
    • han tek seg av stellet i fjøset
  2. orden, skikk
    Døme
    • få stell på noko;
    • det er ikkje stell på nokon ting
  3. brukt som etterledd i samansetningar: sett av einskildting som høyrer saman;
  4. brukt som etterledd i samansetningar i nemning for offentleg institusjon;

Faste uttrykk

  • for eit stell!
    brukt ironisk for å uttrykkje misnøye
  • heile stellet
    alt saman;
    heile stasen
    • gjennomføre heile stellet aleine
  • på stell
    • i orden
      • alt er på stell hos oss
    • rusk, tullete, forvirra;
      på styr
      • er du på stell?
  • smått stell
    dårlege greier
    • det var smått stell med rosande ord;
    • det er smått stell heime hos henne
  • styre og stell
    • offentleg administrasjon
      • bli vald inn i styre og stell
    • arbeid, verksemd, virke
      • ho tok mesteparten av styre og stell i heimen

toveng

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i fleirtal: orden (4) av insekt som mellom anna femner mygg og fluger, som berre nyttar forvengene til å flyge med, og der bakvengene er omdanna til kølleliknande balanseorgan;
    Diptera
  2. insekt som høyrer til ordenen tovenger

kasse

substantiv hokjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; av latin capsa, samanheng med capere ‘ta, romme’

Tyding og bruk

  1. (oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast eller liknande av varierande storleik;
    stor øskje
    Døme
    • ei kasse øl;
    • dei pakka bøkene i kasser
  2. noko som minner om forma av ei kasse
    Døme
    • bilen er ei gammal kasse;
    • bydelen er berre store kasser av betong
  3. noko som omgjev eller beskytter noko
  4. rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
    Døme
    • sitje i kassa
  5. forråd av pengar;
    kassaapparat, pengeskrin
    Døme
    • ho tel opp kassa;
    • dei stal av kassa
  6. middel eller fond for medlemene i ein institusjon eller til samfunnsføremål

Faste uttrykk

  • ebbe i kassa
    lite pengar;
    pengemangel
    • det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
  • per/pr. kasse
    • som har pengar
    • som føler seg i form;
      som er i orden
      • ho kjenner seg ikkje per kasse i dag;
      • uttalen er ikkje heil per kasse;
      • ho er alltid per kasse når det gjeld mote
  • spytte i kassa
    gje økonomisk støtte;
    spytte i børsa
    • fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet

storkross

substantiv hankjønn

storkors

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i bunden form: høgaste grad av ein orden
Døme
  • storkorset av St. Olavs orden