Avansert søk

893 treff

Nynorskordboka 893 oppslagsord

ofte

adverb

Opphav

norrønt opt

Tyding og bruk

mange gonger;
til vanleg;
Døme
  • dei møtest ofte;
  • han syklar oftare til jobb om sommaren

Faste uttrykk

slik

determinativ demonstrativ

Opphav

norrønt slíkr, av svá ‘så’ og lík ‘skapnad’

Tyding og bruk

  1. som har den eller den eigenskapen;
    av det eller det slaget;
    Døme
    • slike sko vil eg òg ha;
    • kva kostar ein slik mobil?
    • det var slik ein fin dag
  2. den slags;
    såvore
    Døme
    • slikt hender ofte
  3. brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
    Døme
    • slike ski ho hadde!
    • og slikt skal vere lærar!
  4. brukt som adverb: på den(ne) måten;
    Døme
    • gjer det slik;
    • det ser slik ut;
    • det fall seg slik;
    • er det slik å forstå?
    • dra av stad slik ein står og går;
    • ikkje skrik slik;
    • eg frys slik på føtene

Faste uttrykk

  • ha slikt å gjere
    like godt kunne gjere det eine som det andre
  • slik som
    • brukt i samanlikning: på same måte som, like eins
      • eg vil bli slik som du er
    • brukt framfor ei opprekning eller døme
      • han målar i sterke fargar, slik som raudt og gult
    • brukt i utrop
      • slik som de rotar!
    • brukt for å uttrykkje årsak
      • eg får ikkje sove slik som de bråkar
  • slikt slag
    det same;
    eitt feitt

slem 2

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk slim opphavleg ‘skeiv’

Tyding og bruk

  1. som (medvite) valdar skade eller smerte;
    Døme
    • ho var ofte slem mot veslebroren
  2. Døme
    • slemme ungar
  3. vanskeleg, lei
    Døme
    • ei slem knipe
  4. dårleg
    Døme
    • ein slem vane
  5. Døme
    • vere slem til å lyge

slektstavle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

oversikt over medlemene av ei slekt (1) gjennom tida, ofte sett opp med stamfaren eller stammora øvst og dei ulike generasjonane nedetter;

slekt

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt slekt; frå lågtysk, av slacht ‘art, slag’

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som er etterkomarar av same person;
    Døme
    • dei høyrer til ei stor slekt;
    • vi møtte ofte slekt og vener;
    • vi er av same slekta
  2. kvart ledd eller kvar generasjon i ei ætt;
    Døme
    • gå i arv frå slekt til slekt;
    • den oppveksande slekta
  3. i biologi: gruppe av organismar som oftast er samansett av fleire arter som har visse felles trekk;
    jamfør art (2) og familie (3)

Faste uttrykk

  • i slekt med
    • i familie med
      • vi er i slekt med dei langt ute
    • av liknande type
      • rocken er i slekt med bluesen
  • tjukke slekta
    heile den utvida slekta
    • invitere tjukke slekta i bryllaup;
    • høyre til den tjukkaste slekta

sleik

substantiv hankjønn

Opphav

av sleikje

Tyding og bruk

  1. det å sleikje;
  2. glattkjemd hårsveis, ofte med bruk av hårgelé
  3. smiskande person;

-sle

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som -sel (1

Tyding og bruk

suffiks brukt i visse substantiv, ofte med abstrakt tyding, som er avleidd frå verb eller adjektiv;
jamfør -sel (1;
i ord som kjensle, rørsle og røynsle

slavemerke

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

teikn på at eit menneske er ein slave (1, 1), ofte svidd inn i panna

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller i butikkane
  2. særleg om tilstand etter at nokon er gått bort: einsam, audsleg
    Døme
    • det er tomt etter han
  3. om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
    Døme
    • eit tomt rom
  4. om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus;
    Døme
    • kome til tomt hus
  5. utan røyndom;
    verdilaus
    Døme
    • tomme ord;
    • tomme skuldingar;
    • tomme lovnader
  6. som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk;
    • vere tom for idear

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noko naudsynt);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for kontantar
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

sterk

adjektiv

Opphav

norrønt sterkr

Tyding og bruk

  1. som har stor kraft;
    Døme
    • vere sterk i armane;
    • ein sterk mann;
    • bilen har sterk motor
  2. som toler mykje, varer lenge;
    solid, varig
    Døme
    • ein sterk kjetting;
    • sterke sko
  3. Døme
    • ein sterk stat;
    • opposisjonen er sterk
  4. Døme
    • vere sterk i trua;
    • ha ein sterk vilje
  5. med stor innverknad;
    handlekraftig
    Døme
    • han vil vere den sterke mannen i regjeringa
  6. Døme
    • bruke sterke ord;
    • bruke sterke middel
  7. Døme
    • vere i sterk sinnsrørsle;
    • filmen hadde mange sterke scener
  8. intens, kraftig
    Døme
    • sterk lyd;
    • sterk varme;
    • sterk storm
    • brukt som adverb:
      • føle sterkt for noko;
      • det regna sterkt;
      • ha sterkt blå auge;
      • prisane er sterkt nedsette
  9. flink, god
    Døme
    • vere sterk i rekning;
    • eit felt med mange sterke løparar;
    • gå eit sterkt løp
  10. med kraftig lukt, smak eller verknad
    Døme
    • sterk kaffi;
    • sterkt brennevin
  11. i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying;
    til skilnad frå svak (9)

Faste uttrykk

  • sterk bøying
    om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    jamfør linn bøying og svak bøying
    • verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
  • sterk side
    god eigenskap
    • viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk;
    • kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
  • sterke saker
    • alkohol eller andre rusmiddel
    • noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
      • vald og brotsverk er ofte sterke saker
  • sterke verb
    i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga;
    til skilnad frå linne verb
    • 'grine' og 'bite' er døme på sterke verb