Nynorskordboka
særbehandling
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei særbehandling | særbehandlinga | særbehandlingar | særbehandlingane |
Tyding og bruk
det å behandle nokon på ein annleis eller spesiell måte, ofte for å hjelpe eller favorisere
Døme
- utvide heimelen i likestillingslova om særbehandling av menn