Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
154 treff
Nynorskordboka
154
oppslagsord
natte
natta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nátta
Tyding og bruk
overnatte
Døme
natte over
;
natte ute
Faste uttrykk
natte seg
gå til ro for natta
Artikkelside
natt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nátt
eller
nótt
Tyding og bruk
del av døgnet da det er mørkt
Døme
klokka tre i natt
;
dei er så ulike som natt og dag
;
natt til fredag skal det snø
;
om natta vaknar ofte litlebror
;
midt på svarte natta hende det
som etterledd i ord som
fredagsnatt
frostnatt
gårnatt
tropenatt
brukt i helsing før leggjetid
Døme
god natt!
sei god natt, og så kan du leggje deg
arbeidstid om natta
Døme
ho jobbar mest natt eller kveldsskift
Faste uttrykk
bort i/borti natta
meiningslaust, heilt gale, absurd
resultatet var heilt bort i natta
;
prisane er borti natta
gjere natt til dag
arbeide
eller
vere oppe om natta
i natt
no i natt, natt til i dag, natt til i morgon
natt og dag
døgnet rundt; heile tida
nattars tider
om natta
over natta
heile natta
la deigen stå i kjøleskapet over natta
brått, utan vidare
artisten vart berømt over natta
;
ei slik endring skjer ikkje over natta
til/åt natta
natta som kjem
vi reiser med tog til natta
;
det vart kaldt åt natta
ved natt
om natta, ved nattetid
dei ville oppleve Paris ved natt
Artikkelside
vargtime
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
svensk
vargtimme
Tyding og bruk
siste time av natta
Artikkelside
om så er
Tyding og bruk
viss det no er slik (som nett nemnd)
;
Sjå:
so
Døme
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
Artikkelside
så
5
V
,
so
3
III
adverb
Opphav
norrønt
svá
Tyding og bruk
brukt om hending eller handling som skjer like etter eller på eit (litt) seinare tidspunkt
;
deretter
(1)
,
etterpå
Døme
først stod dei opp, så åt dei frukost
;
han tok på seg jakke, så skjerf, så hue og vottar
;
først Berlin, så til Paris
;
da han kom inn, så ringte telefonen
;
så ein dag dukka dei opp
;
så var det det eine, så var det det andre
som ei følgje eller konsekvens av det som kjem før
;
dermed
,
altså
(1)
Døme
han drog, så var det berre ho igjen
;
hadde eg pengar, så skulle eg kjøpe ein ny båt
;
kom hit, så skal du sjå
;
viss du kjem, så skal eg lage rommet klart til deg
;
når du ikkje vil, så må du
;
så er den saka avgjord
i grad eller omfang som det blir nemnd eller går fram av samanhengen
Døme
dobbelt så stor som dei andre
;
så fager og ung han er
;
nei, så hyggjeleg å sjå dykk
;
det er ikkje så sikkert
;
dobbelt så stor
;
vi treffest ikkje så ofte
;
han er så redd
;
ikkje så verst
;
det er ikkje så nøye
;
ha det så godt
;
så lenge du vart
i større grad enn venta
Døme
så dum du er
;
au, det svir så!
kjolen er så stor at ho druknar i han
;
kvar har du vært så lenge?
på den
eller
den måten
;
slik
(4)
Døme
så skal du gjere
;
vegen er ikkje så at ein kan køyre
;
dei seier så
;
det er ikkje så at vi kan tvinge fram eit møte no
i tillegg
;
dessutan
,
dertil
(2)
Døme
grønsaker er godt, og så er det sunt
;
han er den høgaste i klassa, men så er han jo eldst
som refererer til noko tidlegare
;
dette, slik
Døme
var det så du sa?
dei seier så
;
det er så si sak
;
i så fall
;
i så måte
;
i så tilfelle
brukt i utrop for understreke det som kjem etter
Døme
så, du visste ikkje det?
så, det er her de sit?
brukt i utrop for å slå fast at noko er ferdig, avslutta
eller liknande
;
sånn
(6)
Døme
så, da var vi ferdige for i dag
Faste uttrykk
om så er
viss det no er slik (som nett nemnd)
eg kan gjerne arbeide heile natta, om så er
så der
ikkje særleg bra
;
så som så
eksamen gjekk så der
så lenge
inntil vidare
;
førebels
eg går ut og ventar så lenge
brukt som skilshelsing når ein snart møtast att
ha det bra så lenge!
så som så
ikkje særleg bra
eksamen gjekk så som så
så visst
utan tvil
;
visseleg
han er så visst ingen svindlar
;
så visst eg vil ta ein kaffi
så, så
brukt for å roe ned eller trøyste
så, så, det ordnar seg snart
Artikkelside
sengevæting
,
sengvæting
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ukontrollert og ufrivillig urinering i senga om natta
Artikkelside
sengevætar
,
sengvætar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som ufrivillig tissar i senga om natta
Artikkelside
lide
1
I
,
li
2
II
lida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
líða
Tyding og bruk
om tid:
gå
(
1
I)
,
skri
;
vere komen til eit visst tidspunkt
Døme
det lid til middag
;
eg kjem heim når det lid på
vere komen langt fram
;
nærme seg slutten
Døme
natta lid
;
hausten er liden
;
det leid mot slutten med henne
Faste uttrykk
lakke og li
gå jamnt framover (mot eit visst tidspunkt)
det lakkar og lid mot jul
Artikkelside
gåande
adjektiv
Vis bøying
Opphav
presens partisipp
av
gå
(
1
I)
Tyding og bruk
som går
brukt som etterledd i ord som
nærgåande
oppegåande
pågåande
havgåande
brukt som
substantiv
:
fotgjengar
Døme
bilistar og
gåande
framkomeleg til fots
Døme
vegen er ikkje
gåande
Faste uttrykk
halde gåande
drive på med
;
halde i gang
dei heldt det
gåande
med festing heile natta
;
halde drifta
gåande
;
halde fabrikken
gåande
Artikkelside
gamar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
geiˋmar
Tyding og bruk
person som
gamar
(
3
III)
Døme
ein aktiv gamar
;
gamarar som sit oppe heile natta
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 16
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100