Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
22 treff
Nynorskordboka
22
oppslagsord
narkotisk
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
bedøvande, smertestillande, sløvande eller stimulerande
Døme
narkotiske stoff
Artikkelside
stoffbruk
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bruk av narkotisk stoff
;
stoffmisbruk
,
narkotikamisbruk
Artikkelside
stoff
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
og
gammalfransk
;
opphavleg
kanskje frå
gresk
Tyding og bruk
fysisk materiale
;
emne
(
1
I
, 2)
;
substans
(2)
Døme
eldfast stoff
;
kjemiske stoff
som etterledd i ord som
grunnstoff
råstoff
sprengstoff
tøy
(
2
II
, 1)
,
klede
(
1
I
, 2)
,
tekstil
(
1
I)
Døme
det er eit godt stoff i dressen
;
eg skal kjøpe stoff og sy nye puter til sofaen
som etterledd i ord som
bomullsstoff
gardinstoff
ullstoff
innhald i
til dømes
forteljing, artikkel eller vitskapleg arbeid
;
materiale
(2)
,
tilfang
Døme
ho har nok stoff til fleire avhandlingar
;
gå gjennom stoffet saman
som etterledd i ord som
bakgrunnsstoff
førstesidestoff
kulturstoff
anlegg
(5)
;
to
(
2
II
, 2)
Døme
det er godt stoff i den jenta
narkotisk middel
Døme
eg mistenkjer at dei bruker stoff
;
han gjekk på stoff i mange år
botnstoff
til fartøy
Artikkelside
tungt narkotikum
Tyding og bruk
kraftig, narkotisk stoff
;
Sjå:
tung
Artikkelside
tung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
þungr
Tyding og bruk
som har etter måten høg vekt
;
motsett
lett
(1)
Døme
vere tung som bly
;
ei tung bør
;
pakken er for tung å bere
;
stein er tyngre enn vatn
;
eg er den tyngste av oss
;
kor tung er du?
tunge metall
;
eit tungt lyft
;
bere tungt
;
vere tungt lasta
;
båten ligg tungt i sjøen
som etterledd i ord som
baktung
framtung
stor, massiv, tjukk
;
sterk
Døme
tunge fjell heng over garden
;
tungt bevæpna
;
tungt artilleri
djup, sterk, kraftig
Døme
tung rus
brukt som adverb:
sove tungt
;
puste tungt
tyngjande, trykkjande
Døme
tung luft
;
tungt vêr
;
tunge skattar
;
tungt ansvar
;
ansvaret kviler tungt på han
dorsk, daud, sliten
Døme
vere tung i kroppen
;
ho var så tung i hovudet
treg til å fungere
;
sein, hard, vanskeleg
Døme
rifla er tung på avtrekkjaren
;
båten er tung å ro
;
arbeidet går tungt
;
gå med tunge steg
;
tungt føre
;
banen er tung etter regnet
;
tung musikk
;
tungt fordøyeleg mat
;
vere tung i oppfatninga
;
vere tung å få til å gjere noko
som fører mykje strev med seg
;
slitsam, mødesam, stri
Døme
tungt arbeid
;
tunge tak
;
ein tung bakke
;
det er tungt å vedgå feil
;
tung lagnad
;
ei tung sorg
;
fem tunge krigsår
brukt som
adverb
:
slite tungt
som er prega av
alvor
(3)
;
dyster, sorgsam, sturen, trist
Døme
han er tung å vere saman med
;
tung til sinns
;
tung i hugen
;
eit tungt lynne
;
gå med tunge tankar
;
ha tunge stunder
;
ikkje ta det så tungt!
sjå tungt på nokon
;
ei tung tidend
som etterledd i ord som
hugtung
sorgtung
Faste uttrykk
falle tungt for brystet
vere vanskeleg å akseptere
ei slik løysing vil falle mange tungt for brystet
ha tungt for
vere sein til å lære eller arbeide
guten har tungt for det
;
ha tungt for å lære
med tungt hjarte
motviljug
gjere noko med tungt hjarte
sitje tungt i det
ha det stridt (økonomisk)
tung for brystet
tungpusta
han kjende seg så tung for brystet
tung i sessen
utan tiltakslyst
;
sein i vendinga
;
treg
tung olje
olje som er etter måten tung og tungtflytande og har høgt kokepunkt
;
tungolje
tung sjø
store, kraftige bølgjer
båten stampa i tung sjø
tung staving
staving med sterkt trykk
tung å be
treg å få til å gjere noko
han er så tung å be
tunge skyer
skyer som inneheld mykje fukt
tungt narkotikum
kraftig, narkotisk stoff
tungt språk
omstendeleg, innfløkt og lite munnleg språk
tungt stoff
innhald, stoff som er vanskeleg å forstå
sterkt narkotikum
Artikkelside
sovetablett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tablett som inneheld (narkotisk) sovemiddel
Artikkelside
sovemiddel
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(narkotisk) middel som framkallar søvn
;
sovemedisin
Artikkelside
sovemedisin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(narkotisk)
middel
(
1
I)
som framkallar søvn
;
sovemiddel
Artikkelside
skot
,
skott
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skot
Tyding og bruk
det å skyte
;
avfyring av eit
prosjektil
Døme
skyte
skot
på
skot
;
dei høyrde eit
skot
som etterledd i ord som
børseskot
pistolskot
varselskot
prosjektil
frå eit skytevåpen
;
kule
(
1
I
, 3)
Døme
ha to
skot
att
;
skyte med skarpe
skot
;
løyse eit
skot
stode som gjer det mogleg å skyte
Døme
få
skot
på haren
kast, slag eller spark av ein ball mot mål
Døme
skotet
gjekk i mål
;
ho hadde fleire gode
skot
på mål
det å brått ta eit bilete med kamera
Døme
fyre av eit skot med kamera
injeksjon med narkotisk stoff
Døme
setje eit skot med heroin
det at noko skyt fram
Døme
det er
skot
i treet
plantedel som skyt fram frå ein knopp
;
renning
(
3
III)
Døme
om våren skyt plantene nye
skot
tilbygg til eit hus
;
sval
(
1
I)
;
(enkelt) frittståande uthus
brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til
i ord som
garnskot
innskot
samanskot
tilskot
Faste uttrykk
i skotet
sterkt etterspurd
;
populær
tida da visesong var i skotet
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
sitje som eit skot
passe perfekt
;
vere ein fulltreffar
dressen sit som eit skot
;
musikken sat som eit skot
skot i blinde
lite gjennomtenkt forsøk
;
planlaust tiltak
som eit skot
svært fort (og brått)
;
lynraskt
ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside
høg
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
hár
,
av
mellomnorsk
høg
;
påverknad frå
austnordisk
Tyding og bruk
som strekkjer seg langt oppover (i vertikal retning)
;
som har stor
høgd
(1)
Døme
eit høgt hus
;
høge bølgjer
;
ho er ca. 1,70 m høg
;
han er høgare enn broren
;
verdas høgaste fjell
brukt som adverb
hoppe høgt i vêret
som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett
eller
rekna frå eit visst nivå)
Døme
eit høgt punkt
brukt som
adverb
sveve høgt til vêrs
;
sola står høgt på himmelen
;
kor høgt ligg vatnet?
høgt oppe på veggen
;
stå høgt på prioriteringslista
som ligg langt oppe på ein tenkt eller eksisterande skala
;
som kan teljast eller nemnast med stort tal
Døme
høge prisar
;
nå ein høg alder
;
ha høg feber
;
stille høge krav
;
ha høg kvalitet
;
selje til høgaste pris
;
eit høgt tal
brukt som adverb
ein høgt utvikla teknikk
;
stå høgt hos nokon
;
elske nokon høgt
om lyd: som ligg langt oppe på toneskalaen
;
lys
(
2
II
, 4)
Døme
ein høg tone
om lyd: sterk, kraftig
Døme
høg musikk
;
lese med høg røyst
brukt som adverb
lese høgt
;
tal høgare!
med rang eller posisjon over andre
Døme
vere høg på det
;
ha høg rang
;
få eit høgt verv i ein organisasjon
;
ha høgare interesser
rusa av narkotisk stoff, særleg hallusinogen
Døme
vere høg på hasj
Faste uttrykk
gå nokon/noko ein høg gang
kunne måle seg med eller overgå noko eller nokon
dei gjekk sine forgjengarar ein høg gang
;
skipet gjekk verdas flottaste cruiseskip ein høg gang
ha høge tankar om noko/nokon
tru godt om og ha store forventingar til noko eller nokon
eg har ikkje så høge tankar om meg sjølv
;
dei har høge tankar om finanssektoren
høg og låg
folk frå forskjellige sosiale lag
eit samfunn med kort avstand mellom høg og låg
høg og mørk
høgvaksen og mørkhåra
ein høg og mørk kjekkas
sjølvsikker og pågåande
det er lett å vere høg og mørk når ein sit i opposisjon
høg på pæra
overlegen, sjølvsikker
høgare makter
guddomlege, overjordiske makter
høgare utdanning
utdanning utover vidaregåande skule
høge skuldrer
det å vere overspent og stressa
begge laga spelar med høge skuldrer
;
det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
høgt og lågt
overalt
ho leita høgt og lågt etter boka
høgt oppe og langt nede
med skiftande sinnsstemning
høgt på strå
med høg sosial stilling
høgt spel
spel med stor innsats
;
dristig spel
høgt under taket
med stor avstand frå golv til tak
det er høgt under taket i matsalen
prega av toleranse
i dette miljøet er det høgt under taket
i høg grad
på alle måtar
gjendikting er dikting i høg grad
ikkje vere høg i hatten
kjenne seg underlegen, vere redd
på høg tid
i siste liten
;
på tide
setje noko/nokon høgt
setje pris på noko eller nokon
;
verdsetje
dette er verdiar som han set svært høgt
;
ho sette mor og far høgt
setje seg på sin høge hest
te seg på ein overlegen, hoven måte
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100