Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
28
oppslagsord
nærme
nærma
verb
Vis bøying
Opphav
av
nærmare
(
1
I)
Faste uttrykk
nærme seg
kome nærmare
uvêret nærmar seg
;
båten nærmar seg land
;
nærme seg pensjonsalderen
;
det nærmar seg slutten på ferien
grense til
;
likne på
dette nærmar seg svindel
Artikkelside
bryggje opp til
Tyding og bruk
vere i ferd med å kome
;
nærme seg
;
Sjå:
bryggje
Døme
det bryggjer opp til debatt
;
det brygde opp uvêr
Artikkelside
bryggje
2
II
,
brygge
2
II
bryggja, brygga
verb
Vis bøying
Opphav
av
mellomnorsk
bryggja
;
same opphav som
infinitiv
av
norrønt
brugginn
(perfektum partisipp)
Tyding og bruk
lage øl
Døme
bryggje øl til jul
;
bryggje og bake
lage ein drikk av vatn, alkohol eller anna
Døme
bryggje ein kopp kaffi
Faste uttrykk
bryggje opp til
vere i ferd med å kome
;
nærme seg
det bryggjer opp til debatt
;
det brygde opp uvêr
bryggje på
vere på det første utviklingssteget (av ein sjukdom)
eg trur eg bryggjer på noko
førebu, planleggje
det er noko nytt ho bryggjer på
bryggje saman
lage til i ei snøggvending
;
dikte, røre i hop
Artikkelside
lide
1
I
,
li
2
II
lida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
líða
Tyding og bruk
om tid:
gå
(
1
I)
,
skri
;
vere komen til eit visst tidspunkt
Døme
det lid til middag
;
eg kjem heim når det lid på
vere komen langt fram
;
nærme seg slutten
Døme
natta lid
;
hausten er liden
;
det leid mot slutten med henne
Faste uttrykk
lakke og li
gå jamnt framover (mot eit visst tidspunkt)
det lakkar og lid mot jul
Artikkelside
lys
1
I
,
ljos
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Tyding og bruk
utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsett
mørker
Døme
lys
og skugge
;
vere ute i lyset
som etterledd i
dagslys
lampelys
sollys
i
fysikk
: straum av
elektromagnetisk
stråling som eit menneskeauge kan registrere
Døme
lyset
går med ein fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skin
(1)
Døme
vi såg
lyset
frå fyret
;
sitje i lyset frå bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Døme
levande
lys
eld
(1)
,
glo
(
1
I
, 1)
Døme
slå
lys
;
gjere
lys
forma masse av stearin, voks, talg
eller liknande
, med veike som brenn og gjev
lys
(
1
I
, 1)
når han blir tend
Døme
støype
lys
;
setje lys i lysekrona
elektrisk straum som gjev
lys
(
1
I
, 1)
frå lyspære, lampe, lykt
eller liknande
Døme
leggje inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i
overført tyding
: måte å sjå ting på
;
synsvinkel
Døme
sjå saka i eit nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skulelys
Faste uttrykk
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
brenne lyset i begge endane
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villeie
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
gå opp eit lys for
brått skjøne samanhengen
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kome fram i lyset
bli oppdaga eller avslørt
overgrepa kom fram i lyset
rak/rett som eit lys
svært rak
han sat rak som eit lys på benken
raudt lys
stoppsignal
få bot for å køyre på raudt lys
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
sitje som eit tent lys
vere svært lydhøyr
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå lyset
brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside
konvergere
konvergera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
‘halle, nærme seg’
Tyding og bruk
nærme seg kvarandre
;
renne saman
;
falle saman
;
nærme seg ei fast og endeleg grense
Artikkelside
hale
3
III
hala
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
hala
;
av
lågtysk
halen
Tyding og bruk
trekkje
eller
dra med lange, kraftige tak
Døme
hale i kvar sin ende av tauet
;
hal i og dra!
dei halte og drog av alle krefter
;
hale opp den eine makrellen etter den andre
;
hale av stad med nokon
;
eg måtte hale svara ut av henne
Faste uttrykk
hale i land
få i stand til slutt
;
berge
hale sigeren i land
hale innpå
ta innpå
;
nærme seg
konkurrenten haler innpå i den siste bakken før mål
hale ut
strekkje, forlengje
hale ut tida
Artikkelside
prøve
2
II
prøva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
probare
;
jamfør
prov
Tyding og bruk
granske noko,
til dømes
for å finne ut kva eigenskapar det har
;
undersøkje, kontrollere, teste
Døme
dei har prøvd ein ny bil
;
dei prøvde om materialet var sterkt nok
;
læraren prøvde elevane i grammatikk
;
ho vil prøve saka for retten
brukt som adjektiv:
han tok eit prøvande steg
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Døme
teateret prøver eit nytt stykke
gjere eit forsøk på
;
freiste
(1)
,
forsøkje
Døme
eg prøver å kome tidsnok
;
vi får prøve å finne ein utveg
(la nokon) møte motgang
eller liknande
Døme
ho har fått prøve litt av kvart
brukt som adjektiv:
han var ein hardt prøvd mann
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut kven som er sterkast
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
prøve noko på
ta på seg noko for å sjå om det passar
han prøvde dressen på
prøve seg fram
gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
prøve seg på nokon
nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
prøve seg på noko
gjere ein freistnad på noko
ho kan snart prøve seg på den store bakken
prøve ut
teste
han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside
prøve seg på nokon
Tyding og bruk
nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
;
Sjå:
prøve
Døme
han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
Artikkelside
nærme seg
Tyding og bruk
Sjå:
nærme
kome nærmare
Døme
uvêret nærmar seg
;
båten nærmar seg land
;
nærme seg pensjonsalderen
;
det nærmar seg slutten på ferien
grense til
;
likne på
Døme
dette nærmar seg svindel
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100