Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
31 treff
Nynorskordboka
31
oppslagsord
nærme
nærma
verb
Vis bøying
Opphav
av
nærmare
(
1
I)
Faste uttrykk
nærme seg
kome nærmare
uvêret nærmar seg
;
båten nærmar seg land
;
nærme seg pensjonsalderen
;
det nærmar seg slutten på ferien
grense til
;
likne på
dette nærmar seg svindel
Artikkelside
tam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tamr
Tyding og bruk
som er varig tamd
;
til skilnad frå
vill
(1)
Døme
tamme duer
som torer nærme seg folk
;
til skilnad frå
sky
(
2
II
, 1)
Døme
ein tam elg
fargelaus
(2)
, lite spennande
Døme
litt tam stemning
;
eit tamt opplegg
om person: tiltakslaus eller
tafatt
Døme
ein tam minister
Artikkelside
lide
1
I
,
li
2
II
lida
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
líða
Tyding og bruk
om tid:
gå
(
1
I)
,
skri
;
vere komen til eit visst tidspunkt
Døme
det lid til middag
;
eg kjem heim når det lid på
vere komen langt fram
;
nærme seg slutten
Døme
natta lid
;
hausten er liden
;
det leid mot slutten med henne
Faste uttrykk
lakke og li
gå jamnt framover (mot eit visst tidspunkt)
det lakkar og lid mot jul
Artikkelside
blå
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
blár
‘blå, mørk, svart’
Tyding og bruk
som har ei farge som skyfri himmel (og som ligg mellom grønt og fiolett i fargespekteret)
Døme
blå himmel
;
blå jakke
;
blå bil
;
blå auge
;
fryse så ein er blå i andletet
;
slå seg både gul og blå
politisk konservativ
;
høgreorientert
;
til skilnad frå
raud
(2)
Døme
ei blå regjering
;
vere politisk blå
som er knytt til kulde og kuldegrader
Døme
strålande sol og blått føre
;
det var blå grader og gnistrande skiføre
brukt som substantiv:
kuldegrad
Døme
det var 15 blå ute
forsterkande
:
rein
(
3
III
, 6)
,
skir
;
berre
Døme
dei sprang på blåe livet
ung
,
veik
(
2
II)
Døme
vere berre blåe barnet
Faste uttrykk
bli blå for
vere viss på ikkje blir noko av
;
ikkje lukkast i
blå resept
resept
for visse legemiddel og medisinsk utstyr som folketrygda dekkjer
blå tone
tone eller melodi med melankolsk preg som blir laga ved å senke
tersen
(
1
I)
eller
septimen
, særleg i jazz og blues
publikum fekk servert både blå tonar og klassisk gitarmusikk
blått blod
brukt i uttrykk for å ha adeleg opphav
ha blått blod i årene
;
ei kvinne av blått blod
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
i det blå
i det uvisse
ei fredsavtale synest å vere heilt i det blå
;
ombyggingsplanane er skotne ut i det blå
Artikkelside
tøye
2
II
tøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
teygja
Tyding og bruk
gjere lengre
eller
vidare
;
dra, strekkje
Døme
tøye musklane
få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
Døme
tøye midlane så langt råd er
;
tøye evnene til det maksimale
;
vi får tøye tolmodet endå litt til
tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
Døme
tøye reglane
;
tøye lova
Faste uttrykk
tøye grensene
gjere noko som går ut voer det tillatne eller forventa
tøye seg
gjere seg lang
han tøyer seg for å nå taket
strekkje seg
tøye seg fram over bordet
forsøke å oppnå
;
vere villig til noko
ha eit ideal å tøye seg etter
;
partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
tøye strikken
nærme seg grensa for det som er akseptabelt
tøye ut
strekkje musklane (etter trening)
gjere lengre
Artikkelside
strikk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
elastisk band
eller
snor
;
gummistrikk
Døme
ei bukse med strikk i livet
;
setje ein strikk på pakka
Faste uttrykk
hoppe strikk
om barneleik: hoppe i visse mønster over ein strikk som er spend ut rundt to andre
tøye strikken
nærme seg grensa for det som er akseptabelt
Artikkelside
prøve
2
II
prøva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
prófa
,
gjennom
lågtysk
,
frå
latin
probare
;
jamfør
prov
Tyding og bruk
granske noko,
til dømes
for å finne ut kva eigenskapar det har
;
undersøkje, kontrollere, teste
Døme
dei har prøvd ein ny bil
;
dei prøvde om materialet var sterkt nok
;
læraren prøvde elevane i grammatikk
;
ho vil prøve saka for retten
brukt som adjektiv:
han tok eit prøvande steg
øve inn
;
framføre på
prøve
(
1
I
, 3)
Døme
teateret prøver eit nytt stykke
gjere eit forsøk på
;
freiste
(1)
,
forsøkje
Døme
eg prøver å kome tidsnok
;
vi får prøve å finne ein utveg
(la nokon) møte motgang
eller liknande
Døme
ho har fått prøve litt av kvart
brukt som adjektiv:
han var ein hardt prøvd mann
Faste uttrykk
prøve krefter
finne ut kven som er sterkast
prøve lykka
prøve ut noko som ein håper vil lykkast
;
gje seg ut på noko utan å vite om det vil gå godt eller dårleg
ho prøvde lykka som modell
;
prøve lykka i USA
prøve noko på
ta på seg noko for å sjå om det passar
han prøvde dressen på
prøve seg fram
gjere stadige forsøk for å finne den rette eller beste løysinga
dei prøvde seg fram til den beste oppskrifta
prøve seg på noko
gjere ein freistnad på noko
ho kan snart prøve seg på den store bakken
prøve seg på nokon
nærme seg nokon for å freiste å oppnå (romantisk eller seksuell) kontakt
han hadde prøvd seg på henne heile kvelden
prøve ut
teste
han prøver ut eit nytt medikament mot høgt blodtrykk
Artikkelside
møte
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mot
(
2
II)
Tyding og bruk
det å
møtast
(1)
Døme
eit uventa møte
avtalt samkome
;
samling, konferanse
Døme
avtale eit møte med nokon
;
kalle saman til eit møte
;
halde eit møte
;
møtet er heva
;
sitje i eit møte
;
veksle mellom fysiske og digitale møte
som etterledd i ord som
allmøte
foreldremøte
årsmøte
samla gruppe av møtedeltakarar
;
møtelyd
Døme
møtet vedtok å utsetje saka
situasjon som vekkjer kjensler eller tankar
Døme
det første møtet med kjærleiken
;
eit brutalt møte med røynda
Faste uttrykk
gå i møte
nærme seg
gå undergangen i møte
;
dei går gode tider i møte
gå/kome til møtes
vise velvilje
vi tek sikte på å kome til møtes under forhandlingane
;
det er umogleg å gå til møtes med dei
kome nokon i møte
møte nokon på halvvegen
;
vere imøtekomande
Artikkelside
lys
1
I
,
ljos
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
lys
;
norrønt
ljós
Tyding og bruk
utstråling frå sola eller ei kunstig lyskjelde som gjer omgjevnadene synlege
;
tilstand da det er opplyst og klart
;
motsett
mørker
Døme
lys
og skugge
;
vere ute i lyset
som etterledd i
dagslys
lampelys
sollys
i
fysikk
: straum av
elektromagnetisk
stråling som eit menneskeauge kan registrere
Døme
lyset
går med ein fart på 300 000 km i sekundet
lysskjær
,
skin
(1)
Døme
vi såg
lyset
frå fyret
;
sitje i lyset frå bålet
flamme
(
1
I
, 1)
Døme
levande
lys
eld
(1)
,
glo
(
1
I
, 1)
Døme
slå
lys
;
gjere
lys
forma masse av stearin, voks, talg
eller liknande
, med veike som brenn og gjev
lys
(
1
I
, 1)
når han blir tend
Døme
støype
lys
;
setje lys i lysekrona
elektrisk straum som gjev
lys
(
1
I
, 1)
frå lyspære, lampe, lykt
eller liknande
Døme
leggje inn
lys
;
slå av
lyset
;
skru på
lyset
;
tenne lyset
i
overført tyding
: måte å sjå ting på
;
synsvinkel
Døme
sjå saka i eit nytt
lys
dyktig, evnerik person
;
jamfør
skulelys
Faste uttrykk
brenne eit blått lys for
nærme seg slutten for
det brenn eit blått lys for skyssbåten
brenne lyset i begge endane
drive seg for hardt
føre bak lyset
narre, lure, villeie
grønt lys
trafikklys som varslar klar bane
klarsignal, løyve
få grønt lys for å setje i verk planen
gå opp eit lys for
brått skjøne samanhengen
kaste lys over
gjere forståeleg
;
opplyse
(3)
dokumenta kastar lys over ei ukjend side av historia
kome fram i lyset
bli oppdaga eller avslørt
overgrepa kom fram i lyset
rak/rett som eit lys
svært rak
han sat rak som eit lys på benken
;
rett som eit lys står ho framfor forsamlinga
raudt lys
stoppsignal
(1)
få bot for å køyre på raudt lys
det å seie eller få nei til noko
;
avslag
(2)
regjering gav raudt lys for avgifta
;
dei fekk raudt lys for prosjektet
setje/stille lyset sitt under ei skjeppe
la vere å vise kor flink eller dyktig ein er
sitje som eit tent lys
vere svært lydhøyr
sjå dagens lys
bli fødd
bli til røyndom
;
bli skapt
jazzfestivalen såg dagens lys i 1964
sjå lyset
brått forstå eller bli overtydd
Artikkelside
kome
2
II
,
komme
2
II
koma, komma
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
koma
Tyding og bruk
nærme seg
;
vere i rørsle mot
Døme
det kjem folk
;
der kjem toget
;
dei kom farande i full fart
;
hunden kom springande
;
kom no, da!
nå fram (til ein stad, ein tilstand eller ei stilling)
;
møte opp, vitje
Døme
dei kom samstundes
;
dei kom ikkje fram før etter middag
;
endeleg kjem våren
;
det kom regn på isen
;
sorga kom over han
;
pakka kom fram i går
;
kom snart att!
bli sett i ei viss stilling, tilstand eller situasjon
Døme
kome
i brann
;
ho er
komen
til medvit
;
han
kom
til skade
;
kome
til krefter etter sjukdomen
;
kome til seg sjølv att
;
kome i tankar om noko
;
dei kom raskt i god stemning
syne seg
;
dukke opp
Døme
spirene
kjem
til våren
;
ho kom fram frå gøymestaden
;
bilen kom rundt svingen
;
boka kom ut i haust
;
saka kjem i avisa i morgon
;
det kom fram mykje misnøye på møtet
gå ut frå
;
stamme frå
Døme
ein stad må pengane kome frå
;
dei kjem frå ei stor slekt
;
kvar kjem du frå?
følgje
(
3
III
, 2)
Døme
det kjem i neste kapittel
;
dei kom rett etter oss
;
vi skal på hytta i helga som kjem
;
etter a kjem b
brukt som adjektiv:
komande generasjonar
nå (til eit visst punkt, ein viss tilstand eller liknande)
Døme
båten kom vel i hamn
;
dei kom trygt over fjellet
;
kome til semje om noko
;
kome gjennom boka
;
kome på fote att
;
kome til makta
;
vi kjem ingen veg utan hjelp
;
dette problemet kjem vi ikkje forbi
vere utstyrt (med)
Døme
bilen kjem med firhjulsdrift
få orgasme
Faste uttrykk
ikkje kome på tale
vere uaktuelt
det kjem ikkje på tale at du får meir sjokolade no
kom an!
skund deg!
bli med!
kome an på
vere avhengig av
det kjem an på om eg får fri den dagen
kome av
ha opphavet sitt i
konfliktane kom av dårleg kommunikasjon
kome borti
støyte borti
;
røre ved
eg kom borti kaffikoppen så han velta
ha å gjere med
;
få kontakt med
uroe seg for at ungdomane kjem borti narkotika
kome for ein dag
bli avslørt
;
bli oppdaga
det kom for ein dag at dei hadde underslått pengar frå kassa
kome fram med
vise, røpe
kome godt med
vere til god nytte eller hjelp
dei ekstra kronene kom godt med
kome i gang
byrje
kome opp i
bli dregen inn i noko utan å vilje det
ho kjem stadig opp i problem
bli trekt ut til å ha eksamen i
eg håper eg ikkje kjem opp i matte til eksamen
kome opp med
finne fram til, føreslå
dei kom opp med mange gode idear
kome over
støyte på
;
finne tilfeldig
dei kom over eit godt tilbod
leggje motgang eller krise bak seg
han kom aldri over at mora døydde så tidleg
kome på
få ein idé eller tanke
;
hugse
eg kjem ikkje på noka betre forklaring
;
plutseleg kom eg på at eg hadde gløymt møtet
kome seg
bli betre
planta kom seg da ho fekk vatn
;
han kjem seg etter sjukdomen
;
ho har kome seg i matte
kome seg frå
lure seg unna noko
kome til livs
få gjort ende på (noko eller nokon)
dette problemet må vi kome til livs
kome til verda
bli fødd
han kom til verda i 1994
kome til å
om framtid:
skulle
(1)
,
vilje
(
2
II
, 4)
ho kjem til å greie oppgåva
;
kome
til å miste synet
slumpe
(2)
;
få høve til
han kom til å tenkje på noko
kome ut
bli gjeven ut
den første plata deira kom ut i vår
bli kjend
det som hende, må aldri kome ut
stå fram
;
fortelje til andre at ein er skeiv
ho kom ut som lesbisk da ho flytta heimanfrå
kome ut av det
miste samanhengen
;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
kome ut for
bli utsett for
eg kom ut for eit uhell i går
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100